- Project Runeberg -  S. O. S. Arktis! /
157

(1945) [MARC] Author: Odd Arnesen
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

rolig når en er så oppspilt. De gjør i stand telegrammene som
skal sendes idet de forlater isflaket.

Utpå kvelden ser de to klare søkelys som spiller mot dem, og
utpå natten sender de selv opp en rakett. «Taimyr» telegraferer
at de tydelig ser lyset fra isflaket.

Nå kan det da ikke være så lenge igjen før de er reddet?

Avskjedens time slår og det er ikke fritt for at de fire blir litt
melankolske. Det er hardt å ta avskjed med dette kalde, elendige
isflaket. Det har skaffet dem mye bry og bråk, men trass i alt
har det vært et hjem for dem. De har følt seg relativt sikre og
de har utført en masse undersøkelser og tatt observasjoner som
det aldri før har vært gjort make til. Bare de nå ikke blir nødt
til å forlate flaket pr. fly, for da kan de ikke ta så svært mye med
seg av alt de har tenkt å plukke med. Alt utstyret har fått øket
verdi, dets make finnes ikke i hele verden, så dét vil få
betydning for framtiden også om de kan få reddet det. Ikke minst er
radioen av svær verdi, fire ganger om dagen har den sendt
værmeldinger til hele verden, værmeldinger som blant annet de
norske fiskerne har nytt godt av.

Den magnetiske kartleggingen ekspedisjonen foretok under
driften har stor betydning for kommende flyruter mellom
Sovjet-Russland og Amerika, også for de flyrutene som vil bli opprettet
mellom Norge og Amerika.

Det er den siste dagen på isflaket, den 19 februar.

De fire er så spente at de hverken kan spise eller sove. De bare
venter og venter på skipet som skal komme og ta dem opp. De
vet det er kloss i nærheten. Det blir litt sjakkspilling til det
siste. Men rett som det er går en av karene ut av teltet for å se
om isflaket har slått nye revner. Flaket måler bare 30 meter.
Rundt om har det slått revner så det er alt annet enn sikkert.

De setter fyr på skinnklær og annet som lager bra med røyk.
Men de ombord finner dem ikke. Dette er fortvilet. Hvordan skal
det ende? Krenkel sitter trofast som før ved radioen og kjæler
for den som en mor for ungen sin, gir vegledning til folkene
på «Taimyr».

Søkelysene fra isbryteren sveiper over isflaket. Bikkja Jolly hy-

157

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Wed May 15 12:13:47 2024 (www-data) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/sosarktis/0175.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free