Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
LYS UTE MOT HAVET. ER DET
SØKELYS FRA «TAIMYR»?
Ni tok dagene til å bli lengre etter hvert. Solen kom høyere
og høyere på himmelen. De fire blir mer og mer nøysomme, de
er lykkelige for hver kvadratmeter de har igjen av isflaket, bare
de har nok plass å sette beina på. En dag kommer isflaket med
vinsjen seilende forbi. De går der og håper at vinden skal være
så elskverdig å drive flaket slik at de kan komme bort til det
og redde vinsjen som er så overlag verdifull for dem, Men det
går ikke slik de ønsker.
Driften går mer mot vest, innover mot land. De kan se
Grønlands takkete fjell i det fjerne, ja, klart nok for så vidt, men
det er et godt stykke inn likevel. Synsvidden i polartraktene er
lumsk, en vet aldri hvor nær eller langt borte en oppholder seg
fra et fjell eller en bre, hvis en ikke kan ta en observasjon og
bestemt avgjøre distansen. En dag seiler et isflak forbi med
spader og hakker på. Det viser seg å være flyplassen som de
så møysommelig fikk i stand en tid før.
Krenkel får trådløs forbindelse igjen med skipene ute i sjøen,
og daglig forbindelse med Jan Mayen. Dagene går som de kan.
Selv om de fire har mer enn nok å henge hendene i, synes de nok
at dagene ikke løper slik som før. En og annen avveksling
opplever de dog.
— Kom dere ut! Isbjørn! lyder ropet.
— Å mnei, ta ikke den, svarer de andre.
De har hørt så mye om isbjørn nå at det får være nok. De
har hittil ikke skutt en eneste bjørn eller sel.
— Det er isbjørn, på æresord!
152
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
