- Project Runeberg -  S. O. S. Arktis! /
102

(1945) [MARC] Author: Odd Arnesen
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

er en hardhaus, en av disse som aldri sparer seg selv, men som
også derfor kan kreve alt av andre. Flyverne går med liv og
lyst og hele sin sjel opp i jobben. Sovjets mange millioner
venter seg alt av sine sønner og de setter også alt inn.

Der har vi den runde, joviale Ivan Papanin, som skal være
leder av drivis-ferden, der kommer den energiske
radiotelegrafisten Ernst Krenkel, og der går de stillferdige
vitenskapsmennene, havforskeren Pjotr Sjirsjov og magnetologen Eugen
Feodorov. Det er i grunnen bare for dem å komme seg inn i flyet og
så sitte på som passasjerer inntil flyet daler ned ute i isen hvor
det nå kan bli.

Deltakerne i ferden skriver den 21 mai 1937 i dagbøkene sine.
I fem fly var hele ekspedisjonen som tellet 42 mann, kommet
flyvende fra Moskva til Rudolf-øya meget tidligere på året, den
19 april. Vel en måned før hadde de startet fra Moskva og landet
undervegs i dårlig vær, men så var de da også framme på det
siste startstedet.

Skulde dette gå bra? Alle var i virksomhet i sine polarpelser
så grundig innpakket at de knapt kunde bøye seg. De måtte ha
litt hjelp for å komme seg inn i flyet, men no satt de på plass.
Flyverne gikk over instrumentene. Motorene surret og
propellene svingte rundt så en bare så en eneste hvirvel i solglitret.
Motorene må varmes, det nytter ikke å kjøre av sted på halvt
oppvarmete motorer, for det fins ingen nødlandingsplass for hver
kilometer ute i all drivisen.

Det ser ut til at alt er klart, turtallet på propellene er i orden,
flyverne slipper på full gass og flyet freser av gårde. Det tungt
lastete flyet hiver seg litt der det jumper over noen
småforhøyninger på plassen, farten øker, blir større og større. Motorene
hugger rent sinte i. Nå skal du til pers! Så, så. Umerkelig
svipper flyet opp av bakken, høyden øker, flyet stiger og stiger,
kretser rundt plassen. De der nede vifter som ville og de andre, de
bortdragende, de hvis skjebne ingen kjenner for de første timene,
vifter tilbake og kikker gjennom vinduene ned til kameratene
som hjalp dem av sted.

Ferden er endelig begynt. Flyvernes øyne glir umerkelig over

102

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Wed May 15 12:13:47 2024 (www-data) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/sosarktis/0114.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free