Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Året etter dro landets fiskere nordpå igjen for å ta fatt på
sommerfangsten. For et syn som møtte dem! To innefrosne skip som lå
nedgravd i snøen. Noen få av mannskapet var enno halvdøde og
ventet bare på den fryktelige skjebnen som hadde rammet
skipskameratene. Fullt av døde menn som lå der med dødens redsel
malt i sine utpinte ansikter. Kulden og skjørbuken hadde gjort
det av med dem alle sammen.
Det ble en ny ekspedisjon året etter, Willoughbys lik og hans
to innefrosne skip ble hentet hjem. Også denne gangen besto
ekspedisjonen av tre skip. To av dem forliste, og det tredje
overvintret i Trondheim på vegen hjem til England. Utenfor
Englands kyst forliste dette tredje skipet og Chancellor omkom.
Bare skipperen og den russiske gesandten ble reddet. Et nytt
handelsselskap var blitt startet for å drive handel på Russland.
En side av saken var eventyrlysten, dådstrangen,
utferdslengselen, drømmen om de store målene, de nye handelsvegene. Men
måten å finne fram på — reisemåten, hvordan skulde en slå seg
fram? Denne siden av saken har skaffet oppdagerne og
eventyrerne mange harde nøtter å knekke. Noen veger førte fram
og ga mennene seirens palmer i hende, andre gikk mot død og
undergang, nettopp fordi de ikke kjente midlene helt ut, fordi
de knipset i fingrene av farene. Blar en gjennom
polarforskningens historie-bok vil en finne en storstilet linje i utviklingen
av reisemåten etter som tidene er gått og teknikken har gjort
framskritt. En vil bli slått av hvilken oppfinnsomhet mange
menn la for dagen, hvilket framsyn de viste. Idealiteten hos
lederne og deltakerne spilte ofte en dominerende rolle, det var
aldri spørsmål om å spare seg for strabasene, målet skulde nåes.
Fremst i rekken av det store tog som er gått mot nord for å
fjerne kartets mange hvite flekker står dansken Vitus Bering,
som allerede for over 200 år tilbake ledet en kjempeekspedisjon
(1734) bestående av flere skip og 500 mann. Det kan en kalle
polar-ekspedisjon — fem hundre mann, en hel liten flåte.
Oppgaven var å finne en veg nord for Russland, Nordost-passasjen.
Det var lagt kjempeplaner for ferden og mange av dem ble løst,
men selve passasjen ble ikke funnet. Foruten veldige mengder av
12
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
