- Project Runeberg -  Smaastykker /
131

(1860) [MARC] [MARC] Author: Bjørnstjerne Bjørnson
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

131
hun ikke netop saa paa en, men derfor kom Blikket altid
med uventet Magt, naar det kom, og som hun selv vilde
lcegge til, at hun ikke mente noget med det, smilte hun
halvt i det samme. Haaret var hellere morkt end lyst, men
det var smaakruset og laa langt frem paa begge Sider,
saa det sammen med de halvlukkede Bine gav noget dulgt,
som man aldrig kunde blive snrdig med. Man var ikke
ganske sikker paa, hvem det var, hun saa efter, naar hun
sad for sig selv og imellem flere; heller ikke hvad hun egent
lig tcrnkte, naar hun saa vendte sig til en og talte; thi hun
tog ligesom strax tilbage, hvad hun gav. Indunder alt
dette er vel egentlig lon Hatlen gjemt, tamkte Vyvind,
men saa dog bestandig paa hende.
Da kom Skolemesteren. Enhver forlob sin Plads og
stormede omkring ham. „Hvad Nummer har jeg?" „End
jeg?" — „End jeg, jeg?" „Hys, oplobne Unger, ingen
Spektakel her; rolige, saa stal I faa hore det, Born."
Han saa sig langsomt om. „Du er Nummer 2", sagde
han til en Gut med blaa Bine, der saa bonligt paa ham,
og Gutten dcmdsede ud af Kredsen. „Du er Nummer 3"
han slog paa en rodhaaret rast, liden en, som stod og
sied ham i Troien; „du er Nummer 5, du Nummer 8" osv.
Han fik se Marit: „Du er Nummer 1 af Gjenterne"; hun
blev blussende rod over Ansigt og Hals, men forsogte at
smile. „Du Nummer 12, har vceret doven, din Kncrgt, og
en stor Skoierfant; du Nummer li, ikke bedre at vente,
Gutten min; du Nummer 13, maa lcrse dygtig, mode frem
til Dverhoring, ellers gaar det dig galt! —" — Byvind
kunde ikte holde det ud lcrnger; Nummer 1 var vistnok ikke
ncrvnt; men han stod den hele Tid saaledes, at Skoleme
steren kunde se ham. „Skolemester!" han Horte ikke;

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Mon Dec 11 20:24:47 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/smaastykke/0139.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free