- Project Runeberg -  Smaapigernes bog /
141

(1900) [MARC] Author: Ågot Gjems Selmer With: August Berg
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sider ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

LIV I SKOGEN. 141

den kunde løfte et lidet barn. Ethvert lidet barn har engang
været en saadan fin liden spire som frøet og rognen i sin
egen mor; akkurat som frøet i blomsten, ægget i rypen, rog-
nen i fisken, og er vokset frem inde hos mor lidt efter lidt,
større og større. Mor har baaret det som en deilig dyrebar
skat i sit liv, og tænkt paa det dag og nat og glædet sig
til engang at faa holde det i sine arme og længtet efter at
faa se, hvorledes det vilde se ud. Og selv har hun prøvet
at være saa god og kjærlig som muligt, mens hun bar paa
sit lille barn, fordi hun da haabed, at hendes skat ogsaa vilde
blive et godt og kjærligt menneske.

Saa en dag hændte det, at du blev saa stor, at mor
ikke længer orked at bære dig, da fødte hun dig til verden.
Det var en haard stund for mor! Men da jeg første gang
hørte det lille skriget fra dig, glemte jeg alt ondt, og rakte
armene ud efter dig med usigelig glæde. Da kom far med
dig, bar dig saa forsigtig og varlig og lagde dig i armen
min, og du var saa liden og fin og blød som silke! Og far
lagde sin haand paa dit og mors hoved og bad, at Gud vilde
bevare os fra alt ondt, og vi takked Gud af hele vort hjerte,
fordi vi havde faaet dig. Saa laa du i armen min og drak
melk og vokste og blev stor og sød og snil.»

«Aa mor — du søde mor — ja, du er min mor — og
vi er dine barn vi; det skjønte jeg nok, at jeg ikke faldt
nedigjennem skorstenen, som gamle Helena sagde — da jeg
var liden,» siger Hønen straalende.

«Nei, vi er ganske som ét,» siger mor lykkelig, idet hun

tager dem allesammen i sine arme, «det har vi været bestandig

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Mon Dec 11 20:24:40 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/smaapiger/0155.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free