- Project Runeberg -  Forhandlingerne paa det tredie skandinaviske eller nordiske Kirkemøde i Christiania den 29de, 30te og 31te juli 1861 /
106

(1862) [MARC] With: Wilhelm Andreas Wexels
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sider ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

106
og end mindre anfaget af dem; Svaret maa altraa blive:
den norske Lægmand gjorde, hvad enhver, der vil komme
til Livet, maa gjere: lian gik til Guds Ord i den hellige
Skrift med Trang og Syndenød i sit Hjerte, han læste og
hørte det med Begjærlighed efler at annamme og tilegne
sig det, han læste og hørte det under Bøn i Jesu Navn.
Den blinde Kolporter, Bonden Jens Dyrholin, fra For
løv ved Korsøer flk derpaa Ordet og udtalte sig saaledes:
"Jeg føler mig opfordret til at sige et Ord i denne Sag;
thi jeg har nu i 20 Aar vandret om i mit Fædreland i
Herrens Ærinde og mener ogsaa i hans Navn at have havt
et Ord at føre. Da jeg først blev vakt, gik det op for
mig, at jeg tra»ngte til en Frelser, Jesus Chrislus; deri
fandt jeg Trøst og Hvile. Men det vårede kun et Aar;
thi saa kom Baptisterne fra Hamburg og forvirrede mange
af os, idet de sagde, at vi vare paa Vildspor, og at Daa
ben var kun Menneskeværk. Denne Røst fandt Indgang.
Nu havde jeg vel lært Bibelord i Mængde udenad; men jeg
kunde dog ikke staae mig mod deres Bibelfortolkning; jeg
maatte give tabt, thi jeg kunde ikke bevise Barnedaabeus
Skriftmæssighed. Og saa —ja saa blev jeg Gjendeber.
Men vor Herre lod mig ikke flnde Fred heri. Detgikdaar
ligt til i Samfundet, og jeg inærkede eflerhaanden, hvor
bagvendt de fortolkede Skriften. Jeg fandt da, at den
kunde jeg ikke bygge paa; thi den brugte de paa begge
Sider. Jeg vidste ikke, hvorhen jeg skulde gaae, førend
det kom mig for Øre, at ved min Daab havde lydt et Ord
fra vor Herre selv, han havde selv sluttet Pagten, den vel
signede Pagt, som jeg saalænge havde været borte fra —
og denne Pagt var det, Baptisterne kaldte Hjernespi nd.
Vor Herre klarede det for mig, da jeg frygtede for al være
kommen paa de vildfarende Veie ; jeg maatte da i Hjertets

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Mon Dec 11 19:59:22 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/skankir3/0110.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free