Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - XVII. Hjemover
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
284
HJEMOVER
Tirsdag 25. juli kom vi forbi Fair Isle som ligger mellem
Shetland og Orkn-øiene. Det var det første lann vi så. — Neste kveilen
dukket det fjell-topper op over havet i øst. Det var Norge! Som
det jublet i en — snart er en tilbake der igjen. De norske fjell,
helst når de stiger slik over havet, er vel skjønnere enn alle andre.
Og så kom vi op unner Sørlannet. Holmene og skjærene,
og hyttene og husene unner det frodige løvhenget, røken steg
fredelig tilværs, — og så grønne aker-lapper. og brunflekkete kuer,
og lengere inne de skogkledde åsene, rygg bak rygg. Ja er det
ikke et herlig lann.
Så bar det igjen in forbi Torungene. Lansteder i frodige haver
med badehus og båtbrygger smilte ut mot skibs-leden, lann-liggere og
kvinner i lyse drakter, og solblank sommer-morgen. — Og så for ankeret
raslende i bunn i Arendals havn efter „Viking"s første Ishavs-ferd.
Men Arendal visste enda ikke hvad det vilde si å få Ishavs-gaster
hjem fra langferd. De 60 mann som hadde vært i isen så lenge,
satte den kveilen hele byen på enne, da de slapp i lann og skulde
ta igjen det forsømte.
Da politi-mesteren, Krefting og jeg sent på kveilen kom ut fra
klubben, fik vi høre et lurve-leven med forferdelige brøl nedover
mot bryggene. Anende hvad det var, la vi på sprang. På veien
møtte vi en konstabel som kom springende op gjennem gaten alt
han vant. Da vi kom nedover mot bryggen, fikk vi se karene vore
i slagsmål med politiet, og de hadde netop fått en av konstablene
mellem sig og vilde kaste ham i sjøen. Kapteinen og jeg sprang in
mellem dem, og så snart de så os, blev de rolige.
En får huske at i Tønsberg og Sandefjord er disse Ishavs-karene
vant til å ha noenlunde fritt spillerum, når de kommer ilann efter
hjemkomsten fra Ishavs-fangsten. Politiet går av veien for dem, og lar
dem ha frihet til en del utskeielser, når det ikke blir altfor urimelig.
Dette var Arendals politi ikke vant til; de vilde ha orden i
affærene og hadde grepet in, straks det hente noe ureglementert.
Karene ble rasende, og det gikk ut over konstablene.
Politi-meste-ren skjønte at det nyttet lite med hans få mann overfor alle disse
balstyringene som måtte rase ut.
Det ble da en del parlamentering og overtalelse, og Krefting
foreholt dem nødvendigheten av at de nu gik rolig ombord, og
det føiet de sig i litt efter litt, nokså godvillig. — Mens vi sto der
og „akkederte", sier Petter Holmestranding til politimesteren:
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
