Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
220
ISBJØRNEN
at den ikke vilde kjenne stort av et slag av en bjørne-labb. Jeg har
set bjørnen har skrapt omhyggelig med klørne både kjøtt og spekk
av skrottene efter flådde hvalross, men kom den til steder hvor
skinnet sto igjen, da har den jo forsøkt å rive av dette, men har ikke
vært istann til å flenge det istykker.
Hvalrossen er derfor sikkert det eneste dyr som bjørnen ikke
rår med av lann-dyrene eller is-dyrene på Ishavet, og er det eneste
som den går av veien for.
I ungfangsten i Jan Mayen havet, hvor sale-selen føder sine unger,
som jeg før har skildret, er det gjerne mange bjørner, og de har gode
dager med sel-unger, som er et lett bytte, da de jo ikke går i vannet
før de har skiftet ull-drakten.
Bjørnen kan da ofte leke med ungene, som katten leker med
musen, tar dem i munnen og kaster dem høit i været, ruller dem
som en ball bortover isen, slår til dem så de tumler runt, og tar sig
så kanskje en bit, men forlater sel-ungen halvdød for å begynne
samme leken med en ny.
Det er som sagt mest ung sel bjørnen fanger; det er sjeldnere å
finne levninger efter gammel sel som den har tatt.
Er det mat nok, da spiser bjørnen helst bare blod og spekk, men
er det vont om maten, da blir ungselene fortært med hud og hår.
Det kan i denne forbinnelse nevnes, at en ofte ser slag av rev og
bjørn sammen på drivisen, selv hundrevis av kilometer fra lann.
Reven følger efter bjørnen for å nyde godt av dens fangst.
Bjørnen spiser helst blodet og spekket, og reven kommer efter og gjør
sig tilgode med kjøttet. Den bryr sig mindre om spekket.
Om isbjørnens mot og farlighet er det meget forskjellige meninger.
Noen har villet anse den som helt uskadelig, mens andre har hat
overdrevne forestillinger om dens villskap. I gamle reise-beskrivelser
fra Ishavet er den gjerne fremstillet som et fryktelig uhyre, den
an-griper og dreper mann efter mann, og stort manskap utkommanderes
for å slåss med den.
Hvordan bjørnen opfører sig, tror jeg avhenger meget av, hvor
og unner hvilke forholl en treffer den. I strøk hvor den ofte blir
eftersatt av mennesker, og hvor den derfor som regel er mer
sjelden, er den gjerne sky, og renner unna så snart den får vær av
folk, og den kan være vanskelig å komme inpå.
I strøk derimot hvor den ikke er vant til å treffe sammen med
mennesker, er den helt anderledes; f. eks. her ute i drivisen, uten-
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
