Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
194
PÅ JAGT EFTER KLAPMYTS
Vi kom forbi „Capella" og „Magdalena". Isen vår først slakk,
men så ble den tettere og ganske svær. Kapteinen likte den ikke,
for „Viking" var nu nokså fillete i baugen. All den sammenfrosne
bay-isen vi hadde gått igjennem dag efter dag der nord, hadde til
slutt gnaget store sår gjennem is-huden i vann-linjen foran på begge
sider, bak de svære jern-skinnene som ligger tvers over stemmen.
Det var så flisene av furu-huden unner greenheart-huden, hang ut,
og det var bare noen tommer furu igjen. Det var jo ikke netop så
hyggelig å dunke sig frem gjennem svær is med disse sårene.
Da vi kom forbi „Capella", snakket kapteinene sammen, der de
sat oppe i hver sin tønne. De ble enige om å bli liggende en stunn,
som om de betenkte sig, for å narre de andre skutene der utenfor.
Så bar det in igjennem med all den damp hun kunde tåle, og vi
ble låret. Isen var slem, men det var ikke lite sel. Vi ble slept av
skuten et stykke, og kom in i nogen pene „denger". På første
stedet jeg kom til, skjøt jeg fem, på neste seks sel, men så stengte
isen, og vi ble flagget ombord igjen.
På veien mot skibet rodde vi et stykke sammen med Ola
Fredrikstads båt. Så ble det tett is, og vi måtte trekke over den. Vi
nådde først ombord med vor båt. Da vi kom på siste flaket ved
skute-veggen, lå det en svær håkjerring i vannet som jeg straks hugg.
Som vi var ferdig med den og hollt på å få hivd ombord
skinnene vore med vinsjen, hørte vi skrik fra Ola Fredrikstads båt som
de kom trekkende med. Det var noe om „bjønn".
Jeg fikk tak i riflen, og satte bortefter flakene så fort benene
vilde bære, men kom akkurat tidsnok op på et høit koss til å se
Ola legge til kinnet og smelle bjørnen overenne.
Jeg møtte Oluf og „Beate" som kom rennende alt de orket. Da
de fikk se mig med rifle stanset de, men var så anpustne at de ikke
kunde snakke. Til slutt fikk de frem at de hadde vært like ved
bjønn, som hadde stått stille og glant på dem, og så hadde de lagt
på sprang mot skuta.
Jeg gikk bort til dyret. Så uimotstålig stor og sterk den ser ut med
de svære labbene og klørne. Den vakre hvite pelsen skjærer litt i det
silkeaktig gule mot sneen. Noen smale striper rødt blod fra
kule-hul-lene. Det tunge hodet er fallt så fredelig på siden med tungen hengende
litt ut mellem rovdyr-tennene. Nu er all strid og alle gleder slutt.
Jeg fulgte slagene dens et stykke, for å se om den hadde vært
alene. Jeg fant at vi hadde gått like unner kosset den lå i, da vi
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
