Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
NORDOVER EFTER „H ANN-SELEN" OG SYDOVER IGJEN 126
Båtene rodde sammen mot mitten av hele flokken, og Ola skulde
så ro den ene veien langs den, og vi den andre.
Det var hardt arbeide å bryte sig vei gjennem denne bay-isen,
og ofte sto vi helt stille, men verre var larmen av den bråtnende
isen mot siden av den tomme båten, den hørtes på lang lei.
Vi rodde så forsiktig vi kunde på et flak, men før vi nådde frem
på skudd-holl for selen i vannet skremt av dette braket.
Snart må vi stikke, snart hake os frem, og trå isen ned unner
baugen. Et møisommelig slit er det, men frem kommer vi da litt
efter litt, det gjeller bare å arbeide sindig og planmessig.
Endelig er vi i holl på et nytt flak. Alt er rolig i båten, en må
ikke snu på hodet engang. Riflen legges til kinnet, det smeller. Det
nærmeste sel-hodet faller, og selen ligger stendød.
Noen av de andre selene går i vannet ved smellen, eller kanskje
heller ved synet av skudd-røken.
Enda et skudd, et hode til faller.
For hvert skudd kommer det vitser fra båt-styreren, Kristian
Ballong, som står bak i båten.1
Et stykke lengere borte ligger det et annet flak med sel. Hollet
er langt — en mente 250 alen, en ånnen 300 (160—190 m.); men
selen er blit urolig, og kapteinen legger til kinnet. Det smeller.
Ballongen: „Den glispa". Et skudd til. Ballongen: „Den kan ha
godt av e kule til". Nok et skudd. „Nå glispa’n".
Slik blir det fortsatt. Ofte blir hollene lange i denne vanskelige
bay-isen, og med de låve flakene hvor det ikke er stort å dekke
sig bak.
Kapteinen skyter godt; da han var ganske ung, før han fikk skute,
var han jo kjent som en god skytter her på Is-havet.
Det er herlig stille vær, og selen er i grunnen spak, når det ikke
var for denne brakende bay-isen, som gjør det så vanskelig å komme
på holl.
Selen ligger og murrer og strekker sig i solskinnet bortefter. På
flere flak lå den så tett, at en mest ikke så isen mellem ryggene.
På et noe større flak lå det flere hundre sel; kapteinen sa han
hadde aldrig set så mange på ett flak før.
Vi tenkte at her skulde det vel bli et stort nederlag. Vi skulde
nu skyte begge to. Men med det samme vi var på holl, for de alle
1 Hvorfor han hadde fått det tilnavnet kunde jeg aldrig finne ut. Han hadde
ingensomhelst likhet med en ballong; han var senet og seig som en jakt-hunn.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
