Blant Sel og Bjørn. Min første Ishavs-ferd / 17 (1924) Author: Fridtjof Nansen Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
	Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - I. Mot Nord

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>

Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has been proofread at least once. (diff) (history)
Denna sida har korrekturlästs minst en gång. (skillnad) (historik)

sel, eller en hvalross på isen, Før dens iltre skrik høres i luFten,
og den slår sig ned på det Feilte dyr; og uten inledning begynner
den å hakke i det. Men hvis du står For nær eller er i kast med
å flå dyret, slår den sig ned på isen like ved, og snart har du en
hel Forsamling av dem, som bare utålmodig venter på at du skal
gå din vei, og overlate skrottene til dem. Varer det For lenge, rykker
de nærmere, og begynner kanskje å hakke i skrotten, mens du
holler på på andre siden. Ja, det har hent mig mange ganger at
de er kommet helt in mellem benene på mig, mens jeg sto og flådde,
og nappet spekk og kjøtt-stykker som Fait av flå-kniven.

Ill. F. N.[=Fridtjof Nansen] Ismåker.

Er det ikke sørgelig For skuffelser naturen kan gi en. Hvem
som Først ser denne vakre Fuglen, skulde ane at den er et så grisk
og pågående ådsel-dyr, verre enn ørkenens gribber? Når en Følger
dens lette flukt mot den blå himmel, og det streiFer ens sjel en
stemning av harmoni og uskyll Fra dens rene hvite, så herlig stemt
sammen med omverdenen, da blir ens drøm stygt skaket, når den
med ett setter i sine hese, ilske skrik og styrter sig ned på isen
For å sluke i sig kjøtt og spekk.

Mestedelen av året må ismåken leve av krepsdyr og andre dyr

2

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>