- Project Runeberg -  Det gamle Skilderi /
53

(1921) [MARC] Author: Christian Skredsvig
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

St o c k ho l m — M o n t m a r t r e

53

Det gjorde ingen av delene og det var jo slemt, men det var ikke
det værste som hendte mig i Stockholm.

Jo, det værste var, at de fleste av mine Montmartregutter bodde
langt utenfor Staden — i Dalarne eller var vandret bort for altid,
som Joseph, Birger, Hasselberg. Og Albert Engstrøm, som netop
aftenen i forveien hadde arvet 6000 kroner efter sin tante, var forduftet
med første hurtigtog til Europa. Og som Dick siden sa mig, var han
den eneste gjenlevende bohém i Stockholm. Altsaa, enten var de døde
eller gifte eller hadde arvet, og for mig kom det ut paa et, naar jeg
ikke traf dem.

Altsaa, for hvem skulde jeg nu tænde mine minders hellige ild?
Hvem vilde nu varme sig ved den. Ved mindernes glør fra
Montmartres nyinger som jeg varsomt og taknemmelig hadde dækket og
holdt liv i, under den graa aske av tvivl og ensomhet. —Jeg saa røken
dø hen — svinde, ja forsvinde mellem Montens herlige mørke, fattige
smug og gater, døden er mig en vinding. Hr. hovmestare! en saan
gløgg til! Eller nei! Kom med Anders Zorns berømte cocktail! før
tilfælle.

Naar jeg nu sitter og sier „før tilfællesaa mindes jeg Pelle
Eckstrøm i Gøteborg: Laureng, Pelle og jeg hadde under krigsaaret
1905 en utstilling i „Vallan" i Gøteborg. Saa kommer jeg, le jour de
vernissage, tidli paa morgnen til lokalet. Der staar den jækelen Pelle
og reparerer en gaslykte paa sin aftenstemning fra Partless. Jeg blev
rørt over at se hans flittige bevægelser over sit billede. Jeg klappet
ham lint paa skuldren. For femogtyve aar siden var vi sammen i
St. Germain.

Go dag paa dig, sa jeg, jeg mener, omforladelse Dem. Vi var ikke
brødre. Vi var saa fattige, hadde ikke raad til at lægge bort nogen ting,
saaledes heller ikke titlerne. Han saa snøgt op — og blandet nogen
knall-lysende farver paa paletten — nei se go dag, er ni der ?

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Mon Dec 11 19:16:02 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/scskilderi/0065.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free