Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - 5. Bondespørsmålet
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
59
mir-systemet. Ingen var på den måte interessert i å
gjøre noget særlig ut av sine jordlodder, da disse
ved næste fordeling kunde komme på andre hender.
Ved hver nyfordeling blev også loddene mindre på
grunn av øket folkemengde. Husholdene blev mer
og mer forarmet. Jordhungeren skarpere. Den jord
som hvert enkelt hushold fikk sig tildelt var heller
ikke samlet, men kunde være fordelt i en 30—40
strimler rundt om på hele landsbyens eiendom.
Disse uheldige driftsforhold og mange andre uguns
tige omstendigheter gjorde at de russiske bønder
også i begynnelsen av vårt århundre fremdeles stort
sett levet under de vanskeligste kår. Jordbruket
stod på et primitivt standpunkt (treplogen var ennu
den almindelige), jordens avkastning var liten, og
bøndenes kulturnivå sørgelig lavt. Og ved siden av
sig hadde de herremennene og godsene hvis jord
var så meget mer fristende, som den så lett kunde
innlemmes i landsbyens jordplan uten at det blev
slagsmål om byttet.
Bøndene var således både ved det halvt social
istiske landsbysystem, og ved sine utilfredsstillende
kår som de ikke så muligheten til å bedre, vel for
beredt for revolusjonen.
Tsar-regjeringen søkte særlig efter at den var
skremt av revolusjonen i 1905 å råde bot på
disse tilstander ved kolonisasjon, bl. a. i Sibir; ved
utvikling av jordbruk; ved å lette bøndene opkjøp
av jord fra godsene; og fremfor alt ved å søke å
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
