- Project Runeberg -  To tullinger. Et billede fra idag /
175

(1920) [MARC] Author: Ole Edvart Rølvaag
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

som hun saa springe frem og tilbage over tunet. Og øinene
blev mindre. Hun la al sin styrke i at samle alt lys der
var i den matte dimmingen og saa kaste det paa dem som

gik dernede. Men allikevel drog hun ikke kjendsel.

For ansigtene var svarte som paa negere! — Og nu f6r de
stilt omkring som aander i den matte lysken.

Nei, hun kunde ikke bli staaende der! Det

var som en uimotstaaelig magt trak hende med sig. Som
hun smat ned trappen, hørte hun hvor Louis stønte og
smaa-jamret oppe i høiet. Men him gik. Kommet ned, stanste
hun og lyttet. Smat saa ut en sidedør paa sydsiden av

fjøset, hvor hun stod i dypt mørke.––––––Fra corncriben

maatte det gaa an at se bedre, tænkte hun. Hun syntes
hun skimtet noget svart dernede. Det maatte vist være en
auto som stod der. — Lydløst gled hun over til grisehagen,

fulgte dens bordgjærde og nedover mot corncriben.–––––––

— Der kom hun sig ganske nær indpaa. Men paa
sydsiden stod et høit snar av sunflower. Ind i det gled hun
som en skygge. Der huket hun sig ned. Hele skikkelsen
stod paa huk og lyttet, søkte at dra til sig lyden av skridt,
av stemmer hun hørte drive i luften fra længere oppe
paa tunet. Men hendes høire haand grov og grov — grov
og grov. Langs stenmuren under criben lette den. —
Fandt saa noget som laa løst. Fingrene krummet sig om
det og holdt krampagtig.–––––––

— — Der kom der vist nogen nedover? — Den
spændte skikkelsen blev mere intens. Haanden klemte om
stenen til det sved i huden.

––––––“She will be jolly mad when she comes home

in the morning. Believe me!–––––––––––Wonder how

that darn fire got started anyway?”

Hendes Ører drak ord for ord. — Men han som

snakte, var saa ung i maalet. — Dette kunde ikke være
Tostein?

“Well, just so they wern’t in there somewheres!”

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Mon Dec 11 16:25:51 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/roetulling/0175.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free