- Project Runeberg -  Raskolnikow /
461

(1889) [MARC] Author: Fjodor Dostojevskij Translator: Holger Sinding - Tema: Bibliothek for de tusen hjem
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

461

stirrede uafbrudt, saalænge dette unaturlige, endeløse
lattervrid stod paa, Porphyrius fiendtlig ind i øjnene.
- Uforsigtigheden var forresten gjensidig: det saa ud,
som om Porphyrius lo sin gjæst op i ansigte, mens
denne lod til at opta hans munterhed fiendtlig, men
denne fiendtlighed saa ikke ud til at genere
Porphyrius et spor.; Dette sidste havde i Raskolnikows øine
sin store betydning: han indsaa nu, at Porphyrius
heller ikke sidst havde generet sig, men at han,
Raskolnikow, kanske selv var gaaet i fælden, at der
øjensynlig her forestod noget, laa en hensigt skjult,
hvorom han selv endnu ingen anelse havde; .—
muligvis at alting allerede var forberedt, og at allerede i
næste minut katastrofen kunde bryde ind..

Han gik derfor ogsaa lige løs paa maalet og
reiste sig med huen i haanden.

«Porphyrius Petrowitsch«, begyndte han temmelig
opirret, men bestemt, — De har ogsaa ytret ønske
om, at jeg skulde møde til forhør«, — han la
betoning paa ordet forhør. »Her er jeg nu, og er det
nu noget, De vil ha ud af mig, saa værsaagod, forhør
mig; i modsat fald tillader De vel, at jeg fjerner
mig. "J eg har ingen tid at spilde; jeg er optat .

Jeg skal i denne forulykkede embedsmands begravelse,

hvem jo ogsaa De kjender tilx.. — At han skulde ha
tilfølet dette sidste, ærgrede ham atter igjen, og endnu
mere opirret fortsatte han: »Det er mig altsammen
modbydeligt, hører De, modbydeligt, og det har det
været længe . ... tildels har det ogsaa gjort mig
syg .... med ét ord«, — dette skreg han næsten,
som om han følte, at heller ikke frasen om sygdommen
her var paa sin plads — »med ét ord, enten forhører
De mig, eller lar De mig gaa, og det straks ...…,
og vil De: forhøre mig, maa det da ske i lovlig form,
— ellers ikke! Og dermed farvel saalænge; vi har
nu intet mer med hinanden at skaffe«.

»Men, herregud, hvad er iveien med Dem? ...

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sat May 4 23:37:04 2024 (www-data) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/raskolnik/0463.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free