Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - [I]
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
21
skrøne hun kjendte sig tryg — i løgnen var det
hun kjendte sig tryg og velberget. Hun var
grund-kjendt i den — som bare den blir det som
kommer av Rindalslegt . . .
De hadde engang været i Frankrike, han og
Anine; forretningstur.
Der hadde de set en firfisle. Den kom
gli-ende ut av en murspræk. De hadde staat og
set paa den. „End saa fort han smetter," hadde
hun sagt — „han basker bare som snareste i
solen, saa vil han ind igjen . . . han liker sig
bedst i gjemslet sit, krypen ... Se, se," hadde
hun ropt — „ret som han er ute, er han inde
— han er gild du."
Per hadde svart:
„Han ligner paa dig, Anine."
Men nu smatt ikke Anine længer. Nu sat
hun fast i haanden hans.
Det hadde altid været folksomt i Per
Hauke-bergs og Anines hjem. Fra det første aar de
bodde i Storgaten, i en almindelig
trehundrekro-ners leilighet — og igjennem den større
bekvemmelighet ved torvet frem til villa Skoglyst hadde
de hat voksende følge av husvenner og besøkende.
Til at begynde med var det mest
forretningsforbindelserne — og Anines slegt. Og somme av
byens ungkarer til soda og whisky efter
kveldsmaten. Men siden kom andre til — og i villaen
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
