- Project Runeberg -  Peter Andreas Heiberg og Thomasine Gyllembourg /
135

(1882) [MARC] Author: Johanne Luise Heiberg
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (TIFF) - On this page / på denna sida - 12. Thomasine Heiberg til Gyllembourg, 15. August 1801

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

135

Tak for Dit lille, korte, kjere Brev! min gode Gyllem-
bourg! Gud skee Lov, at Du er kommet vel hjem! sjeg
har været saa· barnagtig bange for denne sidste natlige
· Reyse, at jeg i Gaar var færdig at døe as Utaalmodighed,
inden jeg fik Dit Brev, og havde al min Contenance nødig
for at hjelpe Fader med at klæde sig af, inden jeg læste
det. — Da Du var reyst i Tirsdags Aftes, eller rettere
sagt, Nat, gik jeg strax op paa mit Kammer, men uagtet
jeg var meget søvnig, havde jeg dog ingen Lyst til at sove.
»Jeg stoed længe her ved Gitteret, saae paa Stjernerne,
fornoyede mig over tree Stjerneskud, som jeg saae paa
eengang; jeg sagde Dig mange Gange God Nat, som om
Du kunde hørt mig, og kyste paa Fingeren for Dig og
sendte disse Kys henad den Vey, hvor Du var kjørt, sont
om Du kunde seet mig. Hvor er man dog barnagtig, naar
man elsker! — ·

J Onsdags Formiddags gik jeg til Byen og fulgte
med Tante til R., der igjen er bleven slettere. Schiellerup
kom der imidlertid, —og, det er et underligt Menneske!
Du skulde seet, hvor forskrækkelig meget han gjorde af mig.
Han sad eengang længe og meget alvorlig og betragtede
mig; da jeg «blev det vaer, blev jeg rød fra Top til Taae.
Han loe! og sagde til de andre: »Er det ikke forunderligt,
saa undseelig som Sine altid er og bliver? Saasnart
man seer meget vist paa hende, bliver hun blodrød. Kan
Du ikke tillade« —sagde han til mig— »at jeg maae see
paa Dig, der har kjendt Dig saa længe og holder saa
meget af Dig?« Han omfavnede og kyssede mig inderlig
bevæget Er det ikke en underlig Een? Jeg gad see alle
hans Tanker. —— Hans Nærværelse generede særdeles meget

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Mon Dec 11 14:23:46 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/paheiberg/0153.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free