- Project Runeberg -  Paa Farten : Kjøbenhavnske Billeder i Blendramme /
494

(1884) [MARC] Author: Carl Møller
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - XXII

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

— 494 —
»Skrive til Dem? . . . Jeg fatter ikke! . . . Hv a d vil De
have, jeg skal skrive til Dem?«
»Det, som . . .« stammede Frøkenen yndig rødmende,
»det, som De nu mangler Mod til at sige. Frygt ikke for mit
Svar! Jeg kunde godt svare strax, for jeg tror nok, jeg har
gjættet . . . En Mand og en Kvinde i vor Alder kan ikke
misforstaa hinanden! De veed. jeg staar ene i Verden, uden
Familie, uden Paahæng — naar jeg undtager min Grandtante
i Jylland, som er Enke uden Børn, men med et Brænderi,
meget stort, godt i Gang og med nye Apparater, som jeg veed,
jeg skal arve, og over halvfjerds er hun, og Asthma har hun ...
Men nu er jeg virkelig for forvirret til at pakke Dem ind i
Kufferten, skjøndt ellers det huslige ligger saa mageløst for mig!«
Med disse Ord styrtede Frøken Fangel ud af Stuen og lige
ud til Fru Klein, hvem hun betroede, at Postmesteren vilde
skrive til hende efter sin Hjemkomst, men den lille Mand stod
endnu med en Haarbørste i den ene Haand og et Par Morgen-
sko i den anden og stirrede paa Døren, hvorigjennem hun var
forsvunden; og det var først, efterat han havde opdaget, at
han i nogen Tid havde bearbejdet sin Hanekam med Morgen-
skoen, at han kom saa meget til sig selv, at han sank om paa
en Stol paa sine nystrøgne Manschetskjorter med det Udraab :
»Jeg tror minsæl, hun friede til mig!«
Postmesteren vilde i en ubestemmelig Tid være bleven
siddende der og agere Pressejern, hvis han ikke paa een Gang
var bleven skræmmet op af Entréeklokken, som paa en meget
iørefaldende Maade meddelte, at der var Nogen udenfor. Han
saae paa sit Uhr; Klokken gik stærkt til to. »Det maa være
Postbudet« tænkte han og trippede ud for at faa det læng-
selsfuldt ventede Brev.

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Mon Dec 11 14:22:03 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/paafarten/0502.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free