- Project Runeberg -  Paa Farten : Kjøbenhavnske Billeder i Blendramme /
444

(1884) [MARC] Author: Carl Møller
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - XXI

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

— 444 —
var derimod ikke til at bevæge til at gaa med, skjøndt Sin-
ding skammede ham stærkt ud; han havde private Forret-
ninger, sagde han, og det var mere end en blot og bar
Udflugt.
Gottschalks Bebrejdelser iaftes for, at han ikke opførte
sig honnet ligeoverfor Frk. Fangel, havde nemlig hele Morgen-
stunden spøget vor lille Ven i Hovedet, og han søgte derfor en
Lejlighed til at tale alene med hende, da han — saa varsomt
som muligt naturligvis — vilde betage hende ethvert Haab,
hun havde gjort sig om engang i Tiden at blive Fru Astrup.
Da de to Andre vare gaaede, opsøgte Postmesteren derfor Frø-
kenen i Dagligstuen, hvor han vidste, at hun plejede at opholde
sig efter Frokosten.
Han var ogsaa saa heldig at træffe hende her alene med
den klaverspillende unge Dame, som havde buldret saa vold-
somt løs med nogle nye ungarske Marscher, at de øvrige
Damer i Ilmarscher var flygtede ind paa deres egne Enklaver.
Postmesteren bød Damerne Godmorgen, og da han vidste,
hvorledes man saare let blev Virtuosinden kvit, indledede han
strax en meget højrøstet Samtale med Frk. Fangel; efter et
Par Minutters Forløb havde dette da ogsaa til Følge, at den unge
Dame stoppede midt i en Marsch ligesom Vagtparaden, naar et
Par Heste blive sky for Musikken, og med nogle fornærmede
Hovedkast forlod Stuen.
Saasnart Postmesteren var ene med Frk. Fangel, begyndte
han at blive urolig og nervøs, thi han vidste ikke ret, hvorledes
han skulde komme ind paa sit delikate Ærinde. Han trippede
op og ned ad Gulvet, purrede op i sin Hanekam og rømmede
sig, som om han vilde til at holde en Tale; saa stod han lidt
stille og satte sig i Positur, men spankulerede saa med et

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Mon Dec 11 14:22:03 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/paafarten/0452.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free