- Project Runeberg -  Ordbog over det Lappiske Sprog med latinsk og norsk Forklaring samt en Oversigt over Sprogets Grammatik /
852

(1887) [MARC] Author: Jens Andreas Friis - Tema: Dictionaries, Sápmi and the Sami
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - V ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

Væta. 852 Vöivös,
mcd: maid don væsedak, hvad er det bu
stritter mcd (jfr. sissat, giccat).
Væta, vættaga, adj. non acidus (cibus lac),
ikke sur (om Mad, ifær om Ma>lt).
Vætas, vættasa, «r7/. vedf. vætta 1. vettis,
1) nimis parce salitus, forltbet saltet, vas
sen, kraftlos. 2) rece^,?; »o« ac?V/«s (cibus),
ikke sur (om Mad).
Vætasmet, v. n. (vætas) = vættat.
Vætasvuotta, -vuoda, 5 (vætas) Passenhed.
Vætaset, v. aestim. (vætas) anse for vassen,
for vt «ære forlidet faltet.
Vætka, s. Sy. = fieska,
Vætkestet, v. a, excavare, udhule.
Vætnit, adv. Sy. modice procul, pasfende
langt borte.
Væt-oamme, -oame, 5. (dial.) = vættem
oabme.
Vætodet, v. n. (vætto) vcrre belcesfet, bebyr
det, befvceret med noget, have noget at
trcekkes med; v. mainage.
Væsov, s. (dial.) sedes, ’domus, Opholdssted.
Væsadallat, -dalatn, v. fr. (væsedet) NU og
da stritte, ftræne med (el. om flere Ting).
Væåedamus, -debmusa, 5. (væsedet) noget
at stritte, strcrve med.
Vætta, s. = vitt«.
Vættadallat, -dalam, v. fr. (vættadet) vande
ud, gjpre mindre f.lt (flere Ting).
Vættadas, -dåsa, s. (vættadet) admixtwn,
quo salsedo minuitur, £it)pcebntng, nocet
som spcrdes til for at forringe Saltfmagen.
Vættadet, v. a. (vætas) salsum saporem
minuere, diluere, macerare, gjøre mindre
salt. fpcrde til. saa Saltsmagen forminhffes,
vande üb; jogak vættadek mæra, Elvene
gjøre Soen mindre fait; gulid vættadet,
vande ud Fisk.
Vættalakkés, -lakkas, adj. (vætta]et) som
gjerne vil vadde, som er tilboielig til 3Sæbbe=
maal. -lakkésvuotta, s. id.
Vættalattet, v. fad. (vættalet) bringe til at
vcedde, lade oæbbe.
Vættalet, v. dem. (vættat) blive lidt vassen,
udvandes vel meget.
Vættalet, v. a. (vattet) pignore certare,
oæbbe; dat guöftes vættaleiga ovta kruvna,
de oæbbebe om en Krone.
Vættalussat, -luåam, v. a. = vættalet.
Vættalæbme, -læme, .3, verb. (vættalet)
Vcedden, Vceddemaal.
Vættanjaddas, adj. (vættanjaddet) som smager ’
vassent, som er forlidet saltet.
Vættanjaddet, -njadam, v. n. (vætas) fmaqe
vassent (= vetidet).
Vættasmet, v. n. (vætas) blive vassen ( =
vættat).
Vættat, vaetam, v. n. dilui, aguosum fieri,
blive vassen, raa torliben ©altfmag.
Vætted, v. a. R. postulare, fordre/
Vætteiet, v. siibit. (vattet) i Hast vcedde.
Vættem, s. verb. (vattet) SBcebben, Pcedde
mal
? (= vættalæbme); vættem-oabme,
Gjenstanden, huorom der vceddes.
Vættet, vædam, v. a. pignore certare,
oæbbe.
Vætto, vaedo, s. sponsio, pignoris certatio,
Vceddemaal.
Vætto, vædo, F. onus, molestia, Besvcer,
Bebyidelse, Belcesselse, noget, som man har
at træffeS mcd, som er en til Byrde og
93efoær; manak læk munji vætton, Nornene
ere mig til Besvcer; vætto-olmu§, En. som
er til Besva’r: sei væÆok dust læk, bu har
intet at træffes med.
Vættodet, v. a. = vættadet.
Vættot, v. n. — vættat.
Væccet, væcam, v. n. (min, us.) adulari,
blandiri, hykle, fmigre for.
Væåardallat, -dalam, v. fr. (væcerdet) nu
og bruae Hammer el. paa flere Ting.
Væcer, væccera, s. malleus, Hammer.
Væderastet, v. a. = væcerdet
Væcerdet, v. factit. (væcer) bruge Hammer,
hamre.
Vævdaset, v. tard. (vævddet) i Mag lokke.
lede, fore langsomt med sig.
Vævddaset, v. n. (vævddet) lade fig lede,
loffe med, fore langfomt.
Vævddat, vævdara, v. n, (dial.) adkaere
scere, blive hcengende fast; guölle vævdai
vuggi, Fiflen blev hängende" ved drogen.
Vævddet, vævdam, v. a. allicere, conducere,
lokke, lebe med sig (Kalv, Barn), føre lang
fornt; ædne vævdda smavva manaides,
aldo mieses ja rievsak civgaides, en Mo
der leder fine smaa Bsrn mcd sig. en Simle
sin Kalv og en Nype fine Unger.
Vævli, s. R. = favlle.
Vævtastet, v. a. gloriari, bruge stcerke Üb=
tryt om en Ting. stryde op (jfr. gerrit).
Vævcetet, v. n. Sy. volutare se, volutari,
tumle, vcrlte sig.
Vöivasas, s. — vivvasassa.
Vöivös, s. (dial.) = vivvasassa.

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Mon Dec 11 13:37:04 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/ordboglapp/0918.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free