- Project Runeberg -  Ordbog over det Lappiske Sprog med latinsk og norsk Forklaring samt en Oversigt over Sprogets Grammatik /
395

(1887) [MARC] Author: Jens Andreas Friis - Tema: Dictionaries, Sápmi and the Sami
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - L ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

Lokko
Lok 395
Lok 1. lokko, Sv. vox, qua nominibus
substantivis addi solet, ad finem, valetque
idem quod omnis, uvwsquisque, alle, en
og hver.
Lok, log, 5. Pi. — lokko.
Lokatallet, v. n. Sy. (loke) jentare, fpise
Frokoft, tage et übet ?Naaltid.
Loke 1. loketas, s. Sy. jentaculum, Übet
Maalüd før Frokosten,
Lok-gerés, s. (lokke-geres) opercido ligneo
instructa tralia, en med Saag el. Dcek for
synet Nenslcede, hvori Madvarer og deslige
Ting transporteres.
Lok-gævja, s. £>aanbfanget paa en Laas.
Lokka, s. 1) horologium, Uhr, Klokke = dibmo.
2) sera, Saas.
Lokka, loga, s. colluvies, Samling (af alle
flayg Sager el. Naskeri el. Folk): buoklagas
olmus-lokka, en Samling af alleslags Folk.
Lokkad, num. ord. Sy. — logad.
Lokkadet, v. instr. (lokka) 1) forsyne mcd
Saag. 2) tillukke, laase.
Lokkai, adv. se obbalokkai.
Lokkaladdat, -ladam, v. fr. (lokkat) læfe
lidt hist og her, nogle Gange tcrlle.
Lokkalas, adj. (lokkat) = logis. -vuotta,
5. = logisvuotta.
Lokkalattet, v. fad. (lokkalet) lære andre
at lcese i Hast.
Lokkalet, v. dem. (lokkat) lidt, forn fnareft
lcese, tcelle, regne.
Lokkam, s. Lcrsen, Lcrsning,
Tcrlling.
Lokkam-girje, s. Safebog.
Lokkam-hallo, 5. Lceselyst.
Lokkamus, -musa, s. (lokkat) noget at læfe,
Lcesning: i læk naust mikkege lokkamus
san, jeg har ikke noget at lcese.
Lokkamættos 1. -mættora, adj. (lokkat)
ulcoselig, umulig at lcese, tcelle, regne, utullig.
Lokkamættosvuotta, -vuoda, 5. (lokkat)
Ulccselighcd, Utallighed.
Lokkas, lokkasi, num. se loges.
Lokkat, logam, v. a, 1) legere, læfe; girje
el. girje mielde lokkat, lcese i Bog: bajeld
1. læfe udenad; cadalokkat, gjennemlæfe.
2) numerare, tcelle, regne, opregne: 1. ru
ctaid, tcelle Penge: buok din vuoktacal
mek læk lokkujuvvum, alle eders Hoved
haar crc talte; logam su ustebidam særv
vai, jeg tætter ham blanbt mine Venner;
lokkat suormai mielde, tælle paa Fingrene;
boastot lokkat, lcese, regne feil; i læk ma
nenge lokkamest, det er tffe at regne for
noget; okti lokkat, fammenregne, addere.
3) imputare, tilregne (med All.) logai
munji ase, han tilregnebe mig Skylden.
4) existimare, tro, suene, formene, paaftaa,
üinbere, sige; lokka jecas farga jabmet,
Han tror, at han snart skal bø; gukkago
logak don jecad dast orrot? hvor lcenge
tror bu, bu bliuer her? im loga jeccam
buörebun go su, jeg anser mig ikke bedre
end ham; lokkat jecas manenge, fole fig;
lokkujuvvut, anfee§ for at være
ria,; maid son lokka? hvad siger, mener han?
Lokke, 5. pers. (lokkat) en Lceser, En, som
kan lcese; lokke manna, et Barn, som kan
lcese; i læk dam viesost lokke, i bette
Hus er der ingen, som kan læfe.
Lokke, 5. opercidum, Saag (paa Krus, Kande
etc); l-uitto-lokke, Grydelaag,
Lokke, loge, s. mimer, decas (in Judo
chartarum lusoriarum) en Tier (i Kort
spil); spacta lokke, Spader %x.
Lokkédet, v. fr. (lokkit) nu og ba kaste fig
tilside, springe tilfibe (eller om flere).
Lokked, v. a. R. — lokkat.
Lokkek, s. Sy. = lokgerés.
Lokkel, adj. vedf. -kkelis, (lokkat) — logis,
lokkalas.
Lokkelus, s. solstitium brumale, Vintersol
i)üeru; 1. igja, Vintersolhvervs Nat.
Lokkemas i" lokkomas, 5. F’v. (lokkat) det
som fan eller bpr regnes, lceses.
Lokkér, lokkar, s. runcina, krum HMel.
Lokkéstet, v. subit. (lokkit) 1) i Hast kaste
fig tilside. 2) lægge sig lidt (om Storm).
Lokkit, v. n. in transversum satire, decli
nare, kaste sig tilside, springe eller hoppe
tilside: 1. balo oudast amas goddut, kaste
sig iilside for Volden for et at træffe§.
Lokkit, v. a. illicere, lokke, forføre.
Lokkit, v. n. interquiescere (de tempestate),
lægge sig not midlertidigt (om Storm).
Lokkitet, v. fad. (lokkit) 1) lade el. bringe
til at kaste sig tilside. 2) muligt at gjøre
samme; i dast lokkit, her gaar det ei an
at kaste sig ttlftbe.
Lokko, logo, 5. (lokkat) 1) numerus, Tal,
Antal: harvvak si legje logo mielde, be
vare faa i hattet. 2) ratio, Regning, 3tegn
stab, §enft)n; logo dakkat, gjore Negnstab:
im ane dast logo, jeg brt)ber mig ikke der
om, tager ikke Hensyn dertil.
Lokko, 5. lacinia villosa ad aperturam
pectoralem vestimenti obtegendam, laabbent
Stykke ©ftnb el. Klaf til at bæffe Bryst
aabningen i Pcesten (— occa-lokko).
Lokkodakkamus, -musa, s. (lokko) Negn
siabsaflHggelse, Forpligtelse at aflægge Regn
stab; 1. orro su alde, Forpligtelfe at aflcegge
Negnstab huiler paa hnn.
Lokkok, adj. F’i?. non numeratus, non lee
tus, utalt, ulevft.
Lokkotet, v. a. obserere, luffe Laaget i, til-
lukke (uden at laafe).
Lokkotet, s.r«),ii)?tt>-e) forhore.

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Mon Dec 11 13:37:04 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/ordboglapp/0461.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free