- Project Runeberg -  Ordbog over det Lappiske Sprog med latinsk og norsk Forklaring samt en Oversigt over Sprogets Grammatik /
393

(1887) [MARC] Author: Jens Andreas Friis - Tema: Dictionaries, Sápmi and the Sami
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - L ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

Logge 393 Loge
J
Loggastet, v. dem. (loggaset) som fnareft
flæile lidt af. -stästet, v. dem. id.
Logget, v. a. Sv. = loggot.
Loggidet, v. n. = loggaset.
Loggodet, v. cont. (loggot) i Mag flcrkke eller
stalle af.
Loggoladdat, -ladam, v. fr. (loggot) nogle
Gange forn snarest flcekke eller stalle af.
Loggolet, v. subit. (loggot) i Hast flælle,
stalle af; mon loggolim dusse velms, son
loggoladai æmbo, jeg flcekkede lun som
snarest lidt af, han flælfebe mere.
Loggomus, -musa, s. (loggot) noget at flcekke
af, noget, som stal asflcelkes.
Loggon, s. (loggot) radida, Kniv eller Red
stab til at flælle eller stalle af mcd.
Loggot, v. a. decorticare, corticem exuere,
deglubere, afftcekke, afskalle, flåa Bark af
Trceer eller Torv af Marken; bæse loggot
erit, flcekke af Ncever.
Loggotak, -tåga, s. (loggot) Stedet, hvor
man har flcektet eller stallet noget af (f. Eks.
Ncever eller Toro).
Loggotatte, adj. (loggotet) afflcekkelig.
Loggotet, v. fad. (loggot) 1) lade flcekke,
stalle af. 2) lade sig flcekke af, kunne af
flcekkes.
Logje, loje, adj. vedf. lojes, mansuetus,
mitis, sedatus, placidus, quietus, spag,
svagfcerdig, fagtfærbig, fagtmodig, stille; lojes
lakai, paa en lempelig 9Jtaabe; audogasak
læk lojes olbmuk, Matth. 5, 5.
Logjevuotta, -vuoda, s. — lojesvuotta.
Logjo, adj. vedf. logjos = logjol.
Logjodallat, -daddat, -dalam, -dadam, v.
fr. (logjodet) spcege, tæmme, berolige (om
flere).
Logjodatte, adj. (logjodet) forn laber fig
spcrge, gjore tammere, roligere.
Logjodet, v. a. (logjot) mansuefacere,
gjøre fpagfærbigere, spcege, berolige, tcemme.
-dästet, v. dem. id.
Logjol, ach. (logjot) vedf, logjolis, som let
laber fig gjøre spag, tæmme.
Logjolet, v. dem. (logjot) tcrmmes, spagne,
give sig lidt. -lastet, v. dem. id.
Logjomættom 1. -mættos, ach. (logjot) som
nmulig kan blive fpagfærbig, utcemmelig.
-mættomvuotta, s. id.
Logjot, lojom, v. n. mansuescere, fpagne,
tcemmes, blive tarn, fpag; hærgge lojui,
Kjorerenen biet) roligere: moarre lojui, Vre
den gat) sig; dalkke lojui, leiret gav fig.
Logne», adj. F’v. altus (de sono atqiie voce
dicitiir), Ijpi.
Lognesikt 1. lognedukt, adv. Sv. voce alta
et dåra, h/silydt.
Lognet, v. a. Sy. élevare, sustollere, oplpfte.
-nutet, v. /?’. ici.
Logad, mim. ord. (Loge) decimus, den tienbc.
Logadas, -dasa, s. (loge) pars decima, decu
ma, en Tiendedel, Tiende; logadasværro
maksamus, Tiendeafgift. -dasas, -saca, s.
dem. id.
Logadassi, adv. (logad) for det tienbe.
Logadet, v. cont. (lokkat) lcese, tcelle i Mag
cl. mcd dcempet Stemme.
Logakættai, 1) c«)’. verb. (lokkat) üben at
læfe, regne: ain læm dam girje loga
kættai, endnu har jeg ikke Iceft den Bog;
sudnji dam logakættai im diede maidege
bahaid su birra, fraregnet bette ved jeg
intet ondt om ham. 2) adj. vedf. -kættes,
ulcrst, ikke regnet.
/«ci. lade lcese, ouer
hpre.
Logataddat, -tadam, v. a. — logatallat.
Logatalakættai, 1) car. verb. (logatallat)
uden at tilregne. 2) adj. vedf. -kættes,
utilregnet.
Logatalatatte, adj. (logatallat) tilregnelig.
Logatalatet, v.fad. (logatallat) lade tilregne.
Logatallalas, adj. (logatallat) som er npie=
regnenbe, tilbMlig til at tilregne nogen alle
Ting, felt) den mindste Feil.
Logatallalasvuotta, -vuoda, s. (lagatallalas)
NMregnethed, Tilbsielighed til at tilregne
Folk den mindste Forseelse.
Logatallamættom 1. -mættos, adj. (loga
tallat) utilregnelig, som umulig kan tilregnes.
Logatallamættomvuotta, -vuoda, .3. (loga
tallamættom) Utilregnelighed.
Logatallat 1. -taddat, -talam, -tadam, 1)
v. cont. (lokkat) holde paa at lade lcese,
ove i at læfe; 1. manaid, holde paa at lade
BMnene læfe, pvc BjZrn i Lcrsning. 2) til
regne; 1. gæsage maidege, tilregne nogen
noget.
Logatet, v. fad. (lokkat) 1) lade lcrse, pr»e
i Lcesning, lade regne, tælle, tilregne: loga
tim su manaid, jeg lceste mcd hans Born.
2) labe sig lcese, tcelle, tilregne, kunne lceses
etc; i dat girje logat, det Brev lader fig
ei læfe. -tastet, v. dem. id.
Loge, num. card. (lokke) decem, ti; okta
nubbe lokkai, elleve; logi logi, ti og ti.
Loge-airrosas, -saga, adj. (airro). som har
fem Par Aarer.
Loge-bæivvasas, -saga, adj. (bæivve) ti
Dage gammel.
Loge-dalvvasas, -saga, ach. (dalvve) ti
Vintre gammel.
-ma32, ,3. Leeseselstab,
Lcesning.

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Mon Dec 11 13:37:04 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/ordboglapp/0459.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free