- Project Runeberg -  Ordbog over det Lappiske Sprog med latinsk og norsk Forklaring samt en Oversigt over Sprogets Grammatik /
344

(1887) [MARC] Author: Jens Andreas Friis - Tema: Dictionaries, Sápmi and the Sami
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - J ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

Juona. 344 Juovsa.
fulb, som har onde §enfigter; buörejuona
las, som har gode Benfiater, uelfinbet.
Juonalasvuotta,-vuoda, s. (juonalas) Sindet
hed, Sind, Paafund.
Juone, 5. Sy. semita sive vestigia, quibus
per nivem progressi sunt tarandi tem
pore hiberno, %ti i ©ne efter Rensdyr om
Vinteren,
Juoiias, juogqas l.juogiia, adj. uebf. juogqa,
1) liiulcus, rimosus, gisfen, utæt, som et kan
holde noget hemmeligt, 2) mox esuriens.
forn snart bliver sutten igjen.
Juoqas, juogqasa, s. rete sub glacie usita
tum. Garn. som bruges unberufen; juoijas
guölle, Fisk fauaet i Garn under Isen.
Juoi]asmattet, v. fad. (juoijas) gjore gissen,
utæt.
Juoiiasmet, v. comp. (juoi]as) blive gissen,
utæt, utættere. -muvvat, v. n. id.
Juoqastallat, -stalam 1. -stadam, v. fadit.
(juoijas) sysle mcd at fætte Garn üb under
Isen,
Juot]astatte, adj. (juoijas) mutigt at fætte
Garn ud under Isen.
Juoiiastattet, v. fad. Quoijas) 1) lade fælte
Garn ub under Isen. 2) vcere muligt at
ud Garn; i aast juoijastatte, her lader
det sig itke gjore at scette Garn ud under
Isen.
Juoqastet, v. a. (juoijas) fætte Garn ud
under Isen.
Juonasvuotta, -vuoda, s. (juoijas) Gissen^
hed, Utcethed.
Juomis, s. Sy. — jumis.
Juorbbe, adj. (juorbbot) uedf. -bes, uftb,
rullen (= juorbehas).
Juorbbolet, v. subit. (juorbbot) i Hast vakle,
rulle.
Juorbbot, juorbom, v. n. in utramquepartem
vacillare, osciUare (de navigiis), oære usto,
rulle (om Fartoi); vanas juorbbo, Banden
ruller (jfr. juovs3ot).
Juorbehas, adj. (juorbbot) mobilis, vacil
lans, usto, rullen,
Juorbetet, v. mom. (juorbbot) sn Gang
rulle eller vakle,
Juorbetet, v. fad. (juorbbot) bringe til at
vakle, rulle.
Juörbohas, adj. = juorbehas.
Juorbohastet, v. fad. = juorbetet.
Juore, 1. juoreg, juored, s. Sy. dubitatio,
Tviul.
Juorestet, v. dem. Sy. (juore) tviule lidt.
Juoret, v. n. Sy. (juore) dubitare, tvivle,
Juorjet, v. a. Sy. parcere, ffaane, fr/are.
Juorostaddat, -stadam, v. n. (juorre) duhi
tare, tvivle,
Juorrat, v. a. H’i). moliri, macliinari, arbeide
paa, omgaaes med.
Juoskos, ach. Fr, rigidus, flir», kold.
Juossa, adv. Sy. man juossa? quando? quam
cito? naar, hvor friart?
Juosso, ach, stultus, taabeltg (= jalla).
Juo-vagge, norn. propr. loe. Elsncesdalen i
Tromso Amt.
Juovaiduttet, v. fad. (juowa) gjore mere
uret.
Juovaiduvvat, -duvam, v. subj. (juowa)
blive mere uret, aniage mere og mere denne
Befkaffenhed,
Juovatuttet, v. fad. (juovatuvvat) berpve
eller frigjore, renje for Ur.
Juovatuvvat, -tuvam, v. suljj. (juovatæbme)
beroues, blive fri for Ur,
Juovatæbme, -tærne, ach. vedf, -tes, (juowa)
forn er fri for Ur, forn ingen Ur har,
Juovdok, s. plur, = jævdok.
Juov3adattet, v. fad. (juov3sot) bringe til
at ruHT,e en Gang, en Gang rugge paa.
Juov3adet, v. mom. = juovsetet.
Juov3as, juov33as, adj. mobilis, vacUlans,
ufto, ruggenbe, oaflenbe; bævdde, vanas
læ juovgas, Bordet, Baaden rugger.
Juov3etet, v. mom. (juovs3ot) en enkelt Gang
rugge, vakle.
Juov33ot, juov3om, v. n. nutare, vacillare,
rugge, vakle, ftaa uftobt; bævdde JUOV33O,
go latte i læk dielves, Bordet rugger,
naar Gulvet ikke er jcrvnt (jfr. juorbbot).
Juov33e, s. (juov33ot) En, som rugger, vak
ler; juovs3e-vanas, en uftø Baad.
Juovketet, v. mom. venire in mentem, plub
selig, mcd en Gang rinde i Hu; æska dal
juovketi mv oaivvai, netop nu ranbt det
mig i Hv, faldt det mig ind.
Juovlla (hyppigst i Plur. juovlak), s. festum
nativitatis Christi, lulehoitid, Jul; vuo
stas juovlla-bæivve, forste Juledag,’ 306122
-bæivve juovlai mai]i]el, Sondag efter Jul;
daid juovlaid 1. dam juovlaiu devdi son
30 jage, i denne Jul fyldte han 30 Aar.
Juovnen, adv. Sy. seorsim, separatim, for
fig lein, adstilt et Stykke fra.
Juovnna, juovna, s. transitus, naturlig Vei
eller Passage (gjennem Skov, Ur, i Elv for
Saab).
Juovsatet, v. a. efficere (artibus magicis)
ut fur domino, quod furatus est, referat,
aut ut feri tarandi ad venatorem appro
pinquent, a«/ ut malum a mago impre
catum in ipsum revertatur, bevirke (ved
magifke dunster) at Tnven bringer Eieren det
ftjaalne tilbage igjen, eller at kunne faa vilde
Dyr (Vildren) at komme til Skytteren, eller
faa det af en Troldmand paaønffebe Onde
til at vende tilbage til ham selv; galle mon
juovsatam du galvoid dudnji ruoktot, jeg

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Mon Dec 11 13:37:04 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/ordboglapp/0410.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free