- Project Runeberg -  Ordbog over det Lappiske Sprog med latinsk og norsk Forklaring samt en Oversigt over Sprogets Grammatik /
315

(1887) [MARC] Author: Jens Andreas Friis - Tema: Dictionaries, Sápmi and the Sami
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - I ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

315 Irdo
lime
J
lime, adv. R. — alma.
Ilmestuttet, v. fad. (ilbme) bringe til at
vise sig, til at aabenbare sig i ©rømme som
et Syn.
Ilmestuvvat, -stuvam, v. n. (ilbme) 1) per
quietem apparere, vise sig, aabenbare fig i
Dromme, for Fantasien; son ilmestuvai
munji nakkarin, han viste sig for mig i
Sovne. 2) quasi a terra dbreptum esse,
«ære fom i en anden Verden: ilmestuvvim
gos lnongis, go du oainam "dabe? ftulde
jeg nære kommen i en anden Verden, er jeg
ved mig felt), fiben jeg ser dig her?
Ilmidalmid 1. ilmidalid, adv. frustra, inuti
liter, til Unytte, uden Grund.,
1103, adj. R. — ilolas.
liuwzat, adv. (illo) med Glcede, fonunet.
Ilolas, -laga, adj. (illo) laetus, glad, for
npiet, glæbelig.
Ilolasvuotta, -vuoda, F. (ilolas) Glcrdc, Mun-
terhed.
Ilosmattet, v. fad. (ilosmet) gjore glad, gloede,
fornoie.
Ilosmet, v. n. (illo) laetwm fieri, blive glad.
Ilosmuvvat, -muvam, v. n. (illo) = ilosmet.
Hoset, v. aestim, (illo) anse for glcedelig.
Ilotesvuotta, -vuoda, s. (ilotæbme) Glcede-
(oß()eb.
Ilotuttet, v. fad. (ilotæbme) berpoe Glceden.
Ilotuvvat, -tuvam, v. subj. (ilotæbme) be-
roves Glceden.
Ilotæbme, -tærne, adj. vedf, -tes, (illo)
glcedeslos.
Ilpés, adj. Sy. male moratus, vanartig; ilpes
manna, et vanartigt Barn.
Ilpésvuotta, s. — hilbbadvuotta.
Ilée, s. Fl), cutis, Hud, Skind.
Ildestattet, v. a. Sy. virgis caedere, piste
med Ris.
Im, ik, i, verb. auxil, negat. non ego, non
tv, non is, ea, id, ikke jeg. ikke du, ikke
han, hun, det. Dual, aem, æppe, æba, non
nos, non vos, non Uli, ikke vi to, I to, de
to. Plur. æm, epet, sei, non nos, non vos,
non Uli, ikke vi, I, de; im mon, ikge don,
I)t)erlen jeg eller du; imgo? mon ille jeg?
i buörre ige baba, hverken godt eller onbt.
Imalas, adj. Sy. (imas) = imaslas.
lina», ibmasa 1. ibmaha, s. 1) prodigium,
portentum, Vidunder, lertegn (jfr. oavddo),
Mirakel’, ibmasid dakke, Magiker, Mivakel
mager; mi ibmabid dat læ? hvad i ul
Verden er det? Maid ibmahid don ocak?
hvad i al Verden føger bu efter? 2) stupor,
Forbauselse: saddat oalle ibmasidi juoga
man diti, falde i stor Forbauselse over noget.
— Comp. ibmasäbbo, vidunderligere. —
Superl. ibmasämus, vidunderligst.
Imas-dakko, s. Undergjerning.
Imaset, v. aestim. (imas) anse noget for et
Vidunder, forundre sig over (jfr. ovduset);
dam im mon imas, det forbaufer mig ikke,
Imas-fabmo, s. Underkraft.
Imaslagat, adv. (imas) mbunberligt.
Imaslas, -laga, adj. (imas) vidunderlig, for*
underlig, fælfom.
Imastaddat 1. -stallat, -stadam, -stalam,
v. a. (imas) mirari, stupere, undre fig,
forundre fig, væte forbauset over noget;
Josef ja su ædne imastalaiga dai sani
Mi. Lue. 2, 33.
Imastallalas, adj (imastallat) tilboielig til
at forbauses.
Imastallamus, -musa, s. (imastallat) noget
at forbauses over.
Imastatte, adj. (imastattet) som man maa
undre sig over.
Imastattet, v. fad. (imas) bringe til at for
undre fig, fætte i Forbauselse; allus dat
din imaitattu! lab det ikke forbaufeeder!
Imastet, v. a. — imastallat.
Imodallat, -dalam, v. n. = ilmestuvvat.
Imot, v. fl. = ilmestuvvat.
Ina-Buolo, /c»c. Hindo i Tromso
Amt.
Ineräattet, Xc/. (iueräet) lade fole, bringe
til at fole.
Ineräet, v. a. fole, for-
nemme.
Inerdmættos, adj. (inerdet) foleslss.
Inke, s. R. pecunia, Penge.
Innarmastet, v. a, Sy. aegre ferre, indlg-
nåri, fortryde.
Innek, adv. Sv. justo modo, paa tilbørlig
Maade.
Innemi 1. innemin, s. Sy. paha innemin,
didbolus, den Onde.
Innoded, v. n. R. — igjadet. -disgoatted,
v. inch, id.
Insekta, 5. insedum, bestiola, Insekt.
Inta, adv. Sy. semper, altid.
lutta, s. = irtta.
Ipartas, s. R. — ibmerdus.
Ippertid, v. a. R. — ibmerdet.
Iras, adj. — biras.
Irdahuvvat, -huvam, v. n. — irddot.
Irdasuttet, v. fad. = irdotet.
Irdasuvvat, -suvam, v. n. = irddot,
Irddemættos, ach, socors. negligens, ffjøbe^
lo§, uagtsom, -mættoset, adv. id.
Irddemættosvuotta, -vuoda, s. (irddemæt
to?) Skjodeslsiähed.
Irääoäet, v. a. — iiäotet.
Irääot, iräom, v. n. bryde op
igjen (om Saar).
Iräotet, n. (ii-ääot) bringe til at bryde
op igjen.

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Mon Dec 11 13:37:04 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/ordboglapp/0381.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free