- Project Runeberg -  Ordbog over det Lappiske Sprog med latinsk og norsk Forklaring samt en Oversigt over Sprogets Grammatik /
173

(1887) [MARC] Author: Jens Andreas Friis - Tema: Dictionaries, Sápmi and the Sami
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - F ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

Fätte
Fasko. 173
Faskoladdat, -ladarn, v. intetis. (Faskot)
gjøre nogle kräftige Skrabetag.
Faskolet, v. suhlt, (faskot) i Hast slrabe,
ffrubbe.
Faskomus, -musa, s. (Faskot) Noget at strabc,
Noget, som skal ffrabeö.
Faskon, s. = faskan.
Faskot, v. a. (= vaskot) radcrc, scdbere,
ffrabe; barko faskot, ffrabe nf Bark; cuo^a
faskot, ffrabe £üben fra Indsiden af ©finb.
Faskotak, -tåga, s. (faskot) 1) Afskrab.’
2) Steder, hvor ber er skrabet.
Faskotatte, adj. (faskotet) som kan afskrabes,
mulig at afskrabe.
Faskotet, v. fad. (faskot) 1) labe strabc,
2) lade sig ffrabe, kunne skrabes.
Faskotægje, adj. — faskotatte.
Fasol, ,5. pannus ad ahlmndum, Vasteklud,
Tvaage af Matte.
Fastain 1. fast, fasten, adv. Uerum, igjen,
atter.
Fastak, -staha, s. (fastes) en Stygging.
Fastriegadattet, v. fad. gjcnfpbc.
Fastriegadet, v. n. gjenfpdeö.
Fastriegadæbme, -dæme, 5. ©jenføbelfe.
Fastasaddat, -sadam, v. a. (fastaset) saa
fmaat afsky.
Fastasakkés, -sakkas, adj. (fastaset) som
gjerne anser Ting for stygge, tilboielig til
at finde alting stygt,
Fastasämus, -sebmusa, 5. (fastaset) noget,
som maa ansees for stygt, som man maa
afstn.
Fastasatte, adj. (fastaset) afsiyvcerdig, af
skyelig; f. dakko, en afskyelig Gjerning.
Fastasavset, v. aestim. = fastaset,
Fastaset 1. vastahet, v. aestim. (faste) c/sis
staMlem ducere, dbominari, anse for fæl,
styg, vcrmmelig, have Modbydelighed for, af
sky; fastaseket dam baha! afskyr betDnbe!
Fastaskættai, car. verb. (fastaset) üben at
affky.
Fastasmættom, adj. (fastaset) som umulig
kan ansces for styg! golle læ fastasmæt
tom, Guld kan aldrig anfee§ for stygt.
Fastasæbme, -sæme, s. (fastaset) Afsiy ;
fastasæme adnet masagen, have Affky for
Noget.
Faste 1. fasto, s. vincula, quibus scapha
alligatur, Baand, huormed Vaad gjores fast.
Faste 1. väste, adj. vedf. fastes, foedus, de
jormis, fæl, styg, Ijæslig, afskyelig,
Fastedet, v. a. = vastedet.
Faste -njudne-njuorjo, s. Cystqphora ci’/
stata, Klapmydse.
Fastét, v. n. Sy. — fastot.
Fastevuotta, -vuoda, .3. (faste) Fcrlhed,
Styghed.
Fasto, s. jejunium, Faste, Fastetiden,
Fastodak, s, = fastudak.
Fastodallat 1. -daddat, -dalam, -dadam,
v. fr. (fastot) gjøre styggere, sorstygge (flere
Ting.)
Fastodet, v. a. (fastot) gjøre styg, styggere,
forstygge.
jejunium, Fastclavens ©pnbag.
Fasto-sardne, s. Fastcprcrdiken.
Fasto-sodnabæivve, s. Fastesondag,
Fastot, v. n. (faste) blive styg, styggere.
Fastot, v. n. Sv. cibo se dbstinere, jejunare,
faste,
Fastudak, -daga, s. (faste) Styghed, Fa^lhed,
Faskasaddat, -sadam, v. fr. (faskaset) flcic
Gange slåa sig cl. slynge sig omkring noget
(som en Svobe, man slaar med.)
Faskaset, v. mom. ampledi, en enkelt Gang
slynge sig omkring Noget (som en Suobe, man
slaar med.)
Faskodet, v. n. sinuari, caudam in cur
renäo jadare, beoeege sig i Svingninger el,
Slyngninger, lobe med svaiende Hale (jfr.
ljodet); gumpe faskod, Muen slaar med
Halen, lpber saa Halen suinger.
Faskodet, v. cont. (Faskot) holde paa at slåa
med Tamp, tampe.
säskon, ,3. (fäsivot) Noget at slåa med, Svübe
af Toug, Tamp.
k’ääkot, i’. «. )’ssi!i’ slåa med Tamp,
tampe. -
Fatedet, v. reeipr. (fattit) faa fat i Wanden,
trcrffe Hinanden; go fatedægak ja oaid
nalkVZap, naar vi maatte træffe§ og fe hin
anden.
Fatnetet, v. a, A. operose trahere, ffeebe
med Mstie.
Fatta, fata, s. patina, Fad.
Fättalas, adj. (fättet) tilbpielig til at snige,
tigge til fig Noget, sniguoren.
Fättalasvuotta, -vuoda, s. (fättalas) Til
boielighed til at snige, Sniguorenhed.
Fatte 1. vatte, s. ventriculus tarandi vel
plwcae vel piscis magni aridus et suffla
tus ad lac, adipem piscium etc. servanda,
en opblceft og tømt Mave af Rensdyr, ©cd
eller storre Fisk, ber bruges til at have Melk,
Tran etc. i, en Vlcrrc; dorskefatte, Torsle
maue; caccefatte, Vandblcrre.
Fättegoattet, -goadam, v. mcli. (fättet) be
gynde at snige.
Fättem-bitta, ,3. (taltet) ©nigbib, en Vid, som
man har tilsneget fig.
Fatte-mielkke, ,3. Melk, ber opbevarcs i Nen-
mave.
Fatte-njudne, .3. pkoca curvo »os/,» prae
dita, en Sort Sæl.
lattet, fädam, v. a. captare (inhiare)frusta
esculenta, fnige, fnaale til sig Smaabeter

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Mon Dec 11 13:37:04 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/ordboglapp/0239.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free