- Project Runeberg -  Ordbog over det Lappiske Sprog med latinsk og norsk Forklaring samt en Oversigt over Sprogets Grammatik /
88

(1887) [MARC] Author: Jens Andreas Friis - Tema: Dictionaries, Sápmi and the Sami
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - B ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

Boggat. 88 Bokte.
i Marken, foelbe; boggalam du ædnami,
jeg flaar dig i Marken’ navdde læ dasa
boceu boggalarn, Ulven har foelbt et Dyr
her.
Logget, boggarn, boggajim, y. habit. por
rectis pediljus humi jacer<j. ligge udstrakt
(og se tyk üb); boaco bogga, leiten ligger
flad paa Marken; olbmuk bæivadakkan
boggajek, Folk ligge og strcekke sig i Sol
[finnet; go oainak maidege boggamen,
de inn nibbe dat læ, naar bu fer noget
ligge (og se tykt üb) saa er det min Kniv
(jfr. raggat, Silikat).
Boggatet, v. fad. (boggat) bringe tit at
ligge übftraft paa Marken.
Logge, adj. = boagge.
Logge, boge, s. animalcula maris (all
menta pistium) smaa rode Aat i Soen,
Kril,
Boggolet, r. a. = boggalet (om flere ©jen
stande),
Bogstava, s. litera, Vogstav; bogstavai
mielde, efter Bogstauen, bogstauelig.
Bogstavalas, -laga, adj. (bogstava) bog’
stavelig,
Bogatatte, adj. = bogatægje.
Lotstet, v. fad. (bokkat). 1) lade bore.
2) labe fig bore, kunne bores.
Bogatægje, adj. (bogatet) perforabilis, som
kan bores.
Bogild, adv. (bokke) hüllet, fuld af Indhak,
Fordybninger.
Bogustak, -staga, s. (boagostet) homuncio
ludicer, Nar, Sjæf, en, som man har til
Satter; gænge bogustakkan adnet, have
nogen til Nar.
Bogustallat, -stalam, v. ccm/, = boagostet.
Bohe-navlle, 5. — boaihhe.
Loidmuias, s/c//’. (dollidmot) som er hengivcn
til at plukke el. rapse til sig.
s. is/.
Boiggaset, v. n. — baiggaset.
Boikastuvvat, -stuvam, v. desid. (boikkat)
have Trang til at gjore sit Behov,
Boikataddat 1. -tallat, -tadam, -talam, 1)
7/. s/. (doikktl) stidne ud, bcklitke, 2) ?’.
blive udskidnet, beklikket.
Boikatuttalet, v. mult. (boikkat) bcstidne,
beklikke (flere Ting),
Boikatuttet, v. fad. (boikatuyvat) bestidne,
beklikke.
Loikatuvvat, -tuvsm, ?-. .3///>/’. (doikktl)
blive beftidt, beklikket.
Boikka, boika, ,3. stevens, Skidt, Lort.
Boikkat 1. boikket, boikam, v. a. cacare,
gjore sit Behov.
Boimicastet, v. cont. (boaibmot) vedholdende
luffe.
Boimodet, r. tard. (boaibmot) plukke i Mag,
Boimon, s. (boaibmot) En, forn gjerne vil
plukke eller rapse til sig,
Boimotak, -tåga, s. (boaibmot) Sted, hvor
nogen har plukket.
Boimotallat, -talarn, r. fact. (boaibmot)
lade RenZdyrene gaa og plukke eller nappe
Fode.
Bokka, 5. (All. bokkai), caper, Gedebuk;
bokka-gicce, Gedekid.
Bokkai, adj. vedf, -kkas (bokke) som har
Indsnit, Fordybning, Hulning; olmai læ
bokkai, Manden er tnbfnpret, smal om Livet.
Bokkasuvvat, -suvam, v. subj, (bokkai)
faa Fordybning, Indsnit, Indhuling.
Bokkat, bogarn, v. a. (bokke) forare, bore,
ouddal no bokkagoatta, de eiskonibm,
forenb man begyndcr at bore, gjor man en
üben Fordybning med Kniven.
Lokke, boge, s. foramen, sinus, Fordyb
ning, Hulning, Indsnit, Stop, trangt Pas;
bogi bogi, Hul i Hul, Stop i Stop.
Bokkeluttet, v. fad. (dokke) bibringe Ind
snit, nygge; gakte mv cæbet bokkelutta,
Kusten nygger min Hals.
Bokkeluvvat, -luvam, v. subj. (dokke) faa
Indsnit, Fordybning, Hulning, blive nygget.
Bokkit, bokkim, bokkijim, v. a. (dokke)
insecare, circumsecare, bore med Kniv,
udvide et Hul oventil, übfræfe (jfr. Eiskot).
Bokkolagai, adv. (dokke) ujcevnt, ftopet.
Bokkolak, -laga, s. (dokke) Ujcevnhed, For
dybning.
Bokkus, s. risus, Latter. *
Bokkusaddat, -sadam, v. fr. (bokkuset) nu
og da briste ud i Latter,
Bokkusakkés, -sakkas, adj. (bokkuset)
tilboielig til at briste üb i Satter, latter
mild. -sakkésvuotta, 5. id.
Lokkus3Btet, s/e/)/, (dokkn?et) komme lidt
i Latter,
Bokkusattet, v. fad. (bokkuset) bringe til
at briste ud i Satter.
Bokkuset, v. n. (bokkus) in risnm eftundi,
briste üb t Latter.
Boksam, s. se bovsa.
Boksamas, -maga, ,3, dem. (bgvsa) Üben
Lcrbe,
Boktaladdat, -ladarn, v. fr. (boktet) nogle
Gange, nu og da vcrkke i Hast, el. om flere.
Lokalet, /-. ss»i/. (doktet) holde paa at
voekke, arbeide paa at vcrkke.
Lokte I bokt I. bakte I. boste >. bott,
pejstp. per, propter, ved, formedelst, nær
forbi; son bovdde du mv b. han indbyder
dig ved mig; værddadusai d. sardnedet, tale
Boimastak, s. = buoimastak.
Boimas, s. — boaimas.
Boicca, s. = buicca.

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Mon Dec 11 13:37:04 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/ordboglapp/0154.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free