- Project Runeberg -  Opstandelse /
19

(1899) [MARC] Author: Leo Tolstoy Translator: Abraham Kaaran
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - III

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has been proofread at least once. (diff) (history)
Denna sida har korrekturlästs minst en gång. (skillnad) (historik)

Beslutsomhed havde han da ikke alene talt om, at Jord
ikke kunde være privat Eiendom, og endog skrevet en
Afhandling derom ved Universitetet, men i Virkeligheden
givet bort til Bønderne en liden Jordlod, der ikke tilhørte
hans Moder, men ham selv som hans Arv efter Faderen,
da han ikke ønskede at eie Jord i Strid med sin
Overbevisning. Nu — da han ifølge Arven var bleven en
stor Godsbesidder — maatte han gjøre et af to: enten
frasige sig sin Eiendom, som han gjorde for ti Aar siden
med de 200 Maal af Faderens Jord, eller med et
stiltiende Samtykke erkjende alle sine forrige Tanker for
feilagtige og falske.

Det første kunde han ikke gjøre; uden Jord havde
han ingen Midler til at eksistere. Tjene vilde han ikke,
og desuden havde han tilegnet sig luksuriøse Livsvaner,
som han troede, han ikke kunde rive sig løs fra; det
vilde heller ingen Nytte være i det, da han nu ikke
besad hverken den Overbevisningskraft, den
Beslutsomhed eller den Forfængelighed og det Ønske til at
forbause, som han havde havt i sin Ungdom. Det andet
— Tilbagekaldelse af Bevisgrundene for Ulovligheden af
privat Jordeiendom, som han dengang øste af Spencers
„Socialstatistik“, og hvis Bekræftelse han senerehen fandt
i Henry Georges Værker, kunde han ikke bekvemme sig til.

Og derfor var Forvalterens Brev ham saa ubehageligt.

Efterat Nechljudow havde drukket sin Kaffe, gik han
ind i Kabinettet for at se efter i Stevningen, til hvad
Tid man maatte være i Retten, og for at skrive Svar til
Fyrstinden. For at komme derind maatte man gaa
gjennem Atelieret. Der stod et Staffeli med et paabegyndt
Billede, som var dreiet om; der var tillige ophængt
forskjellig Studier. Et Blik paa Billedet, med hvilket han
havde plaget sig i to lange Aar, og et Blik paa Studierne
og det hele Atelier fremkaldte med en forunderlig
Klarhed den sidste Tid for ham, og han fik en tydelig

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Mon Dec 11 13:34:09 2023 (aronsson) (diff) (history) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/opstand/0025.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free