Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Den røde hverdag
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
160
nen seiret, var 76 pet. av befolkningen analfabeter. Altså var der
rundt regnet 1,10 millioner mennesker som ikke kunde lese og
skrive. Bolsjevikenes revolusjonsprogram gikk ut på i hurtigst
mulig tempo å avskaffe analfabetismen. Man kan nok gjennem
føre makterobringen med analfabeter, men de kan ikke bygge
socialismen. Under sivilkrigen og intervensjonen gikk det natur
lig nok smått med å gjennemføre denne programpost. I 1926 var
man ikke kommet lenger enn at halvparten av landets befolkning
fremdeles var analfabeter. Der blev også eksperimentert med for
skjellige skolesystemer, inntil skolens gjennembrudd kom for alvor
i 1930. Det var da partiet besluttet å sette all kraft inn på gjen
nemførelsen av den polytekniserte skole som med ett slag såtte en
stopper for videre eksperimenter med den såkalte «litterære» skole
og fastslog den polytekniserte skole som grunnlaget for all videre
skolevirksomhet.
Dette grunnlag for sovjetskolen er: å forbinde den kommunisti
ske opdragelse med læren om det produktive arbeide. Både i teori
og praksis skal man lære å kjenne de grunnleggende former for
den almindelige produksjon. Man skal kunne behandle det vik
tigste moderne verktøi og ha kjennskap til de viktigste produk
sjonsprosesser. Sovjetskolen skal gi grunnlaget for det vitenska
pelige studium slik at man på den almindelige skoles grunnvoll
kan gå inn i det vitenskapelige arbeide, enten nu dette er fysikk,
kjemi, matematikk, geografi, sprog osv.
I skolevesenet møter man som i alle andre grener i Sovjet
unionen det viktige spørsmål: hvor skal vi ta folkene fra? Hvor
dan skal vi skaffe lærekrefter til skolen? Noen tall vil illustrere
hvilke problemer man var stillet overfor. I 1.930 krevet skole
vesenet bare i RSFSR 75 000 nye lærere. Og da man i 1931 senket
den skolepliktige alder fra 8 til 7 år betydde det at kravet om
nye lærerkrefter som måtte skaffes det år steg til en kvart mil
lion. Det vil med en gang være innlysende at det ikke var
mulig å tilfredsstille dette krav ved hjelp av lærere som på for
hand hadde fått en lang og solid utdannelse på lærerskolen. Og
dette så meget mer som lærerskolen ikke hadde gitt læreren en
helt ut polyteknisk utdannelse. Der blev slått «kulturalarm» over
hele Sovjetunionen. Kampen for å skaffe lærerkrefter og gjen
nemføre skoleplanen spredtes gjennem partiets organer til ung
domsforbundet og fagforeningene. Hele den arbeidende masse blev
revet med i kampen for skolen. Det kommunistiske ungdoms
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
