Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Festdager
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has been proofread at least once.
(diff)
(history)
Denna sida har korrekturlästs minst en gång.
(skillnad)
(historik)
.’
på at det er selve proletariatets kollektive vilje som nu lever og;
pulserer i det tidligere Russland, vaier flagget der.
Ut i denne by under det røde flagg er det jeg iler så hurtig
som mulig. Jeg vil nyte den spesielle glede som fyller mig hver
gang jeg er i Moskva. Man puster så meget gladere der. Alt
dette brysomme vrøvl som kalles «dannet» skikk og bruk i små
borgerlighetens land, er man herlig befriet for her. Mangler du
en knapp i din frakk, er dine bukser frynset, er det to dager
siden du barberte dig, du er ikke noe dårligere menneske
for det. Men kom du i trang, kort jakke med innsydde stryke
brett på skuldrene og bukser som viet sig ut som små skjørt,
slik som det var høieste mote da jeg forlot det i høi grad snobbete
Karl Johan, da vil du vekke den berettigede opsikt for unatur
og absurditet. Russerne har et åpent øie for karikatur. Og selv
om her er en hurtig stigende velkleddhet, er man velsignet fri
for mote. Det skulde jo også være litt innkonsekvent, at man
gjorde revolusjon og såtte borgerskapet ut av spillet for så å
fortsette å være slaver for den borgerlige motegalskap! En og
annen villfarende kvinnesjel treffer man nok, i teater ikke
så sjelden —, som har spjåket sig ut med disse heslige lange
kjolene fra Paris. Men både jeg og alle andre skikkelige ansten
dige mennesker ser med forakt på disse spredte undtagelser . . .
Jeg griper mig rett som det er i å gå og synge på gaten.
Den første tid sitter ennu den gamle borgerlige «gode tone» igjen
i mig og jeg ser mig engstelig rundt. Men ingen bryr sig om
det. Hvis noen i folkestrømmen idet hele tatt tenker noe derved,
så mener man vel: der går et menneske som synger av glede.
Det er godt. Hvorfor skal han ikke synge når han føler trang’
til det?
Ja, hvorfor skal man ikke ha lov til å synge litt for sig selv,
når man er i den eneste hovedstad i verden, hvor en føler sig
lett om hjertet, fordi man er i centret av den største og mest
betydelige, mest vidtrekkende av de revolusjoner, de klassekam
per, som historien er fylt av . . .
Det er min første handling å gå i menneskemyldret i gater
som er mere trafikert enn Brogathjørnet en fredags ettermiddag
i Oslo, og riktig innånde denne glede. Og jeg kan ikke annet
enn smile ved tanken på, at her går jeg ganske ukjent og ube
sværet, mens visse journalister fremdeles forsøker å holde liv i
legenden om at man ikke får bevege sig fritt omkring, men passes
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
