Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
ÆTTENS SANG
Til mig selv, når jeg er blitt gammel.
Til dig, som mumier i dit hvite skjegg
om femti år,
når kanskje vårens duft fra bjerk og hegg
imot dig slår:
— Nu ligger øksen innved treets legg,
som skrevet står.
Tii dig, du gammeldagse, rare mann,
en liten sang.
Den steg oasegrøn av ørkensand,
og i den hang
en fugl og jublet om det kildevand
som av den sprang!
Du trette vandrer, slå dig rolig ned
i sangens lund.
Og det gjør intet om du synger med
i denne stund,
ja, lesk din hals ved dette kildested:
din ungdoms munn.
Jeg hører, som bekjendt, til gatens ætt,
og den er stor.
Vi finnes overalt — dog ikke spredt —
på denne jord,
nei, der vi bor er det nok altfor tett
vårt avkom gror.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
