- Project Runeberg -  Norges sjøforsvar 1814-1914 /
147

(1914) [MARC] Author: Christian Sparre
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

SJØOFFICERSKORPSET

147

utfyldt ved et i 1842 ved kgl. befaling utfærdiget nyt uniforms*
reglement.

Mens sjøofficersuniformen hittil i det væsentlige hadde været
ens baade til daglig tjeneste og til parade, blev der ved et i 1855
vedtat nyt uniformsreglement indført den saavel i praktisk som i
økonomisk henseende sterkt paakrævede forandring, at officerene
til daglig bruk skulde bære en enklere uniform. Til denne «tjeneste»*
uniform blev épaulettene sløifet. Da disse hitindtil hadde været
distinktionstegn for de forskjellige officersgrader blev der istedet
indført gradbetegnelser i form av guldgalloner paa frakkeærmerne.

I aarenes løp er der naturligvis foretat endel modifikationer i
uniformen, men i sine karakteristiske træk er den dog den samme
som i 1814.

De vernepligtige officerer har samme slags uniform som de
fastlønnede.

Det kan som en kuriositet nævnes at ifølge kgl. bestemmelse
var det omkring midten av forrige aarhundrede sjøofficerene for*
budt at bære mustacher eller langt hakeskjeg. Denne bestem*
melse stod ikke saa svært mange aar ved magt, men den øvet
dog en viss indflydelse fremigjennem aarene derved at den skapte
en tradition, idet officerene, hvis de overhodet anla skjeg, da
kun gjorde det i form av kindskjeg. Der er dog i den sidste
menneskealder brutt med denne tradition.

Aldersgrænse* og pensionsbestemmelser. Det er indlysende
at inden et saa litet korps som Sjøofficerskorpset har tjenestefor*
holdene i mange henseender været vanskelige, og især har avance*
mentsforholdene — inden man i 1896 fik aldersgrænse* og pen*
sionsbestemmelser — været rent uholdbare. Vi vil kaste et blik
tilbake i tiden for at vise hvorledes forholdene artet sig.

I 1818 da korpset blev bestemt for fremtiden at skulle bestaa
av 77 officerer, var antallet kun 38. Ansættelse som officer fulgte
da i de nærmeste aar umiddelbart efter utnævnelsen til sekond*
løitnant. I 1834 blev korpset fuldtallig, og fra nu av indtraadte
vanskelighetene. I 1854 var forholdet det, at man hadde gaaende
16 surnumerære — altsaa ikke gagerte — sekondløitnanter. Utsig*
tene var ikke lyse hverken for disse eller for de fast ansatte
officerer. De ældste surnumerære løitnanter hadde paa nævnte
tidspunkt staat i saadan stilling allerede i 5 aar. De 3 ældste
virkelige sekondløitnanter hadde staat i denne stilling i 14 aar;

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sun Dec 10 20:34:01 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/norgesjo/0177.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free