- Project Runeberg -  Norsk realisme i 1830 og 40 aarene. Et bidrag til intelligenspartiets historie /
145

(1914) [MARC] [MARC] Author: Lilly Heber
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

145

ven, Historischen bei Erweiterung des nationalen Gesicht*
kreises und Würdigung des Allgemein menschlichen, das
gemeinsame Bestrebungen der Völker wünschenswerth macht,
das sind wohl die wesentlichen Grundzüge der modemen
Völkerstimmung, aus denen die Völker*Literatur, oder die
Welt*Literatur emporblühen wird.« Han paaviser en hel
række impulser som den øvrige europæiske literatur har
mottat fra den tyske, og fremhæver at tyskerne paa ingen
maate maa være bange for en tilsvarende paavirkning utenfra.

Vekselvirkning betinger øket vekst.’) —

Likesom Welhaven bruker Wienbarg overalt en streng
kunstnerisk maalestok. Han stiller nok sine detaljerte krav
til en digtning som skal være fuldt ut »zeitgemäsz,« men han
kræver fremfor alt at den skal gi kunst. Og denne kunst
maatte gro av hjemlig grund, og den maatte i sin dypeste
tendens være folkelig: »Die Kunst will sich im Volke, das
Volk in der Kunst heimisch fühlen.« 2)

I skarp opposition til romantikernes overraffinerte pro*
duktion, beregnet paa en eksklusiv kreds av skjønnere, vilde
Wienbarg at literaturens største aander skulde ta direkte
sigte paa at bli folkeskribenter og lede massenes aandelige
utvikling. »Wendet euch an das Volk . . . Werdet Volks*
dichter, das ist unsere kurz gefaszte Meynung,« skriver han
alt i 1835.3)

Herhjemme hadde vi ikke nogen slik overklassekunst at
bekjæmpe, de krav Wienbarg stiller som bydende postulater,
de var en stiltiende forutsætning for Welhaven som for
Wergeland — det var folket i sin helhet de begge arbeidet
for, men ut fra motsatte forutsætninger. Welhavens opfat*
ning falder sammen med Wienbargs: »Wienbarg hatte . .
eine bestimmte Richtung und Tendenz im Auge gehabt, er

i) Lit. u. krit. Bl. d. B.*H„ 1835, nr. 1011. Sml. Welhavens billede
om træet i sonet 48 i Dæmringen. 2) Schweizer, Wienbarg, s. 129. 4) Lit.
u. krit. Bl. d. B.*H. 1835, nr. 1006, sml. Schweizer, Wienbarg, s. 124.

10

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sun Dec 10 20:29:01 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/noreal3040/0171.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free