- Project Runeberg -  Norges nyttige mineraler og bergarter, deres kjendetegn, forekomstmaade, brug og drivværdighed /
41

(1882) [MARC] [MARC] Author: Johan Herman Lie Vogt
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

41

100 pund, 1 pnnd ^ 2 mark og ^ 32 lod). 1 pund sølv pr.
centner svarer til 1 1 mark til ^ 3 lød svarer
omtrent til 0,1 I England regnes sølvgehalten efter

nnzer pr. ton paa følgende maade: 1 tøn er 20 ^lrunikr^k
^i^dt^ (centner), søm hver er paa 112 ^anllil^ (pnnd).

1 pnnd er 16 ^aun^^ (uuzer), 1 nnz^ 16 drams. 1 ton
er altsaa 35,840 nnzer; 1 ^ sølv eller 1 ^ pr. centner
svarer altsaa til 358 nnzer pr. ton, og 0,03 elle^ 1

lod pr. centner svarer altsaa til omtrent 1 1 nnzer pr. ton.
^ blyglans med 6^7 lod pr. centner eller 0,2 sølv

regnes sør at være rig paa sølv. Af norske blyglanser kan
ansøres: blyglans sra Espeland (pr. Tvedestrand) med ca.
7 lød, fra Røken pr. Kriftiania med op til 20 lod eller
0,6 sra Konerudværket pr. Drammen med 1-^6 lod
sølv pr. centner. Kobberglans og brogetkobber er ogsaa
aktid lidt sølvholdig.

Kongsberg sølvværk er Rorges vigtigste bergværk.
Den sørste grnbe blev snndet i 1623 as en jæter ved navn

Iakøb ^røsvøld; ifølge sagnet skrabede en af hans kjør
møsen børt sra sjeldet øg satte derved en snre i en sølv^
klnmp. Inden et aars forløb havde Kriftian den fjerde
besøgt stedet øg bestemt, hvor byen sknlde ligge. ^iden
den tid har sølvværket, som ejes af ftaten, været i ftadig
drift undtagen nogle aar (1805^1814) i begyndelsen af
dette aarhnndrede, men felv da blev det i det smaa drevet
as private^ ^m den rigdom, som Kongsberg sølvværk
le-verede de dansk-norske konger, vidner følgende vers ved
,, Kronerne^ nær Kongsberg, hvor alle de konger, som har
besøgt sølvværket, har saaet fine navne indhnggede.
^er, hvor vildsom ørk har været,
^g sig grumme dvr har næret,
^u et ^ud^ skatkammer sindes,
^vor den rige sølvert^ vindes.
^orge derved staar i blomster,
Kongen ogsaa har indkonister.
^eks as konger bar ersaret,
hvilken skat her er bevaret.

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sun Dec 10 19:53:36 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/nomineral/0051.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free