- Project Runeberg -  Norsk-lappisk Ordbog /
650

(1852) [MARC] Author: Niels Vibe Stockfleth - Tema: Sápmi and the Sami, Dictionaries
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - S ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

Stam ni c

(550

Stang

kagodde, med ham uddør den
Slamme, suin nokka dat sokkagodde; 3,
gier, (om Slægters Slamme).

Stammet, adj. i, maddasas,
en-stammet Trie, oft maddasas nuiorra;
2, kror/stammet, som har kroget
Stamme, gogrjel.

Sv. 1, mad; 2, maddo; 3, pærad;
4, verrek.

Stamfa der, s. inadacce, maddo,
sidttm er vor Stamfader, Adam læ
min maddo.

Sv. 1, maddaracej 2, -agja.

Stamme, v. 1, sogastattet, fra
ham stamme alle Folkeslag, sust
sogastattek buok olmuscærdok; 2,
surgidet; 3, han stammer fra det
Menneske, son læ dam olbmu
gier-ragest.

Stammenavn, s. 1, goarggo-,
2, guoivve-, 3, maddonabma.

Stammehøvding, s. sokka,
sokkagodde oaivve.

S tamord, s. inaddosadne.

Stamp, s. sagja.

Sv. saja.

Stampe, v. 1, mæiddet, jeg
stamper Grød, mæidam suokkad, stampet
Ler revner ikke, mæiddujuvvum laire
i luoJdanadda; 2, duolbmat, stampe
Jorden fast med Fødderne, ædnam
nanosen, čavgaden duolbmat; 3,
čief-eat, Hestene stampede af
Utaalmodighed, heppušak ciefčamen legje
gierddamættomvuoda ditti.

Sv. i, njutet; 2, cabmel; 3, jostet,
stampe med Fødderne, julki, julkikuin
cabmet, jostet.

Sta m pen, Stampning, s. \,
mæid-dem; 2, duolbinam; 3, ciefcam.

Stamtavle, Stamtræ, s. 1,
mad-dagirje; 2, inaddalokke; 3,
sokkagodde girje, lokko.

St a n il, s. 1, virgge, Præstestanden,
papvirgge; 2, dille, Natur-, Uskyl-

digheds Standen, luonddo, vigete
vuoda dille; i sin Ophøjelses Stai
aledumes dillest; den ugifte Ståt
naittalkættes dille: de højere Stænd
aleb dillek, virgek, aleb inado ol
muk, aleb dillalagak, aleb olbim
leve efter sin Sland og Stillii,
virges ja dilles mield ællet; 3, hon
Stand, bissot, sajestes, dillestes b
sot, cuo^ot bissot; 4, sætte i Slåt,
divvol, lagedet; 5, bringe i Ståt
dakkujubmai buftet; doaimatet; 61
uskadt Stand, vahagattekættai;
aimo-7, strax paa Sland, dallanaga; fl
være i Stand lit, buftet; ballit; n
skit (nænne).

Sv. 1, vuoke, isamme Sland, ta
vuoken; 2, være istand til, aibmou

Stande, v. se staa.

Standhaftig, adj. 1, nan,
standhaftig i Modgang o<j Lidels,
nanos nævre dillai ja gillamuššai sik
2, bisovas; 3, cavgad.

Sv. i, nannos; 2, < taikos; staik ;
4, killos.

Standhaftigen, adv. 1,
narset; 2, bisovagjat; eavgadet. 1,
i-nosvuot; 2, bissomvuot, bisovašvi’,
med Mod og Standhaftighed und •
kaste sig Farer og Besværlit/lieil
roakkadvuodain ja nanosvuodain,
sovasvuodain vadoi ja vaivi vuo
mannat; 3, cavgadvuot.

Standpunkt, s. 1, sagje, />
slaar paa et høit, lavt Standpu. t
i Livet, alla, vuollegis sajest son
C110330 ællemest; orromsagje;
oappam, oappamvuot; 3, diettem, /»<
Standpunkt i Fundskaber og Vid
skaber, su diettem, oappavašvuot d
doin ja oapalusain.

Sv. \, euo33om-. 2, juolkesaje.

Stang, s. i, cuolggo, en Stil
bruger man, naar ’man /’v"*
Garn tinder isen, cuolgo adna -

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sun Dec 10 19:52:39 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/nolappordb/0662.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free