Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sider ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
254
var nær ved å opløses, fordi en stor del av medlemmene ikke
ønsket å arbeide for å skaffe alle kvinner politiske rettigheter.
Særlig høirekvinner var utsatt for den fristelse å glemme
sine medsøstre, da de ifølge sitt samfundssyn ikke anerkjente
almindelig stemmerett som et gode.
Men de som i alt ønsket virkelig likestilling kunde uansett
politisk standpunkt ikke hvile, før full likhet var etablert. Sale-
des ser man nu begge de to kvinnestemmerettsforeninger skjønt
enige om å virke for å opheve den begrensede stemmerett.
De kom i disse år til å ha nøiaktig samme mal som arbeider-
partiets kvinner, men noe forsøk på samarbeide blev visstnok
ikke gjort.
Det kunde ikke vare lenge før alle slapp innenfor, nar det
først var slått fast at kvinner ikke 1 og for sig skulde ute-
lukkes.
Det var en for apenbar urettferdighet å utestenge omtrent
en kvart million kvinner, fordi de selv eller deres menn ikke
tjente nok. I lengden var det uholdbart å gi det kjønn som
hadde de slettest lønnede stillinger inntektsbegrenset stemme-
rett. Især var det urimelig å la hustruen være avhengig av sin
manns skatteseddel. Hvis mannen ønsket å berøve henne
stemmerett, kunde han simpelthen undlate å betale sin skatt.
De fleste arbeiderhustruer hadde visstnok stemmerett, men
ikke få arbeider- og bondedøtre tjente så lite at de stod utenfor.
Heller ikke hushjelper, vaske- og sypiker, haåndverks- og fabrikk-
arbeidersker kom med.
I august 1908 foreslo regjeringen Gunnar Knudsen en grunn-
lovsforandring, som skulde gi kvinner almindelig statsborgerlig
stemmerett. «Morgenbladet» (2. des. 1908) regnet dette for
politisk spekulasjon av aller laveste art, et plumpt frieri av
venstre. I 80 år hadde mennene kjempet for å fa politisk stemme-
rett, men nu skulde kvinner være modne med et slag.
Det følgende år kom regjeringsforslag om almindelig kom-
munal stemmerett i forbindelse med endringer av formannskaps-
lovene.
Ved valgene i 1909 hadde de forenede partier, høire og fri-
sinnede venstre, ingen løfter gitt om utvidet kvinnestemmerett,
og da disse partier vant en avgjørende seier, syntes utsiktene
endog til almindelig kommunal stemmerett ikke store.
Det kunde lett drøie med regjeringsforslaget om almindelig
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
