Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sider ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
172
I et drama «Mellem Togene» (1898) holder han et opgjør
med kvinnesaken. Fru Borghild Ekre «går i tog», arrangerer
streiker og møter, protesterer mot mannfolksamfundet, fordi
hun er lammet i sin kjærlighetsevne. Hun holder rungende taler
for de svekne, for dem mennene har fortrykt, hun preker mot
kjærligheten, taler ikke mere at menneskene elsker. Men under
ligger lengselen efter den ene. For saker er bare overflate, er
ikke det egentlige, livet.
Nils Kjær, som åndelig har sine røtter 1 90-årene, har langt
senere 1 «Det lykkelige valg» (1914) gitt kvinnesakskvinnene
noen hipp. Hans heltinne, fru Celius, den kloke og overlegne
kvinne, avgrenser sitt felt til det rent «kvinnelige», dyrker sitt
hjem, sine barn, selskapelighet, og lar sig rent tilfeldig velge til
Stortinget for å forbedre sin mann. Mens Maja Pålsbo — hun
skal være tegnet efter modell av en av våre kjente kvinne-
sakspionérer — er tom og ubegavet og vimser om med all slags
krav og saker. Fru Celius sier til datteren: «Bryd dig ikke om
kvinderne og deres frigjørelse og alskens tant og tøv. — —
Forsøg du bare paa en ordentlig og retskaffen maade at holde,
hvad du har lovet dig i dine beste stunder. Nogen anden
frigjørelse kjender ikke jeg.»
Den eneste av 90-arenes forfattere som dyrket kvinnesak i
sine verker, var visstnok Alvilde Prydz (romanene «Lykke»
(1890), «På Fuglevig» (1892), «Mennesker» (1892) og fl.. Men
hun spilte neppe noen større rolle utenfor kvinnesakskretser.
I 80-arene hadde kvinnesakstilhengerne en stolt følelse av å
ha videnskapen og alle tidens store ånder med sig. Nu fikk de
merke motbør og kritikk, ikke minst fra naturvidenskapens
side. Sigurd Ibsen kunde i 1896 i et foredrag i Norsk Kvinne-
saksforening tale om en «Kvinnesagsfornægtende Strømning
inden den moderne Videnskab». Han nevnte menn som Spen-
cer, Schæffle, Ferri, Ferrero, Lombroso.
2. Reaksjon blandt kvinnene.
På det første norske kvinnesaksmøte i Bergen 1898 uttalte
Gina Krog at det ikke fantes reaksjon blandt kvinnene. I festens
glans ma hun ha glemt at den nettop var dukket op. Så helt
ufarlig var denne opposisjon heller ikke. Det var ikke som før
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
