Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sider ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
158
rett i foreningssaker. Den Socialdemokratiske Forening stod alt
fra stiftelsen i 1885 åpen så vel for kvinner som for menn. På
den annen skandinaviske fagforeningskongress i 1888 var også
hushjelpene representert, og så vel kvinner som menn deltok i av-
stemningen. På det femte arbeidermøte i Drammen møtte også
to kvinnelige delegerte, Fernanda Holst (Nissen) for Fyrstikk-
pakkerskenes Forening og Sofie Haga for Tjenestepigernes Sær-
lag, Kristiania.
Socialdemokratene i Norge har æren av å ha tatt op arbei-
det for kvinnestemmerett tidligere enn de andre partier. Social-
demokratisk Forening, stiftet 1885 av Chr. Holtermann Knud-
sen, krevde således almindelig like og direkte valgrett for ethvert
medlem av staten, både menn og kvinner fra det 22de ar.
Men da Det norske arbeiderparti var stiftet 1 Arendal i 1887
og socialistene for alvor skulde tre inn i politikken, syntes de
ikke desto mindre likesom venstre å glemme kvinnene. Allian-
sen med det radikale venstre, det parti man var henvist til,
gjorde det opportunt bare å arbeide for manns-stemmerett. På
arbeiderpartiets første landsmøte 1 Kristiania 1 1888 blev et for-
slag om å arbeide for almindelig stemmerett ogsa for kvinner
«forkastet med 4 stemmer». («Social-Demokraten», 19. juli.) Det
var av taktiske, selvsagt ikke av prinsipielle grunner, kvinne-
stemmeretten blev skjøvet til side. Man hadde klart for øie
at kvinnene før eller senere måtte med.
Det 5. norske arbeidermøte i Drammen 1891 uttalte sig vel
for Landsvenstreforeningens program, almindelig stemmerett for
menn, men vedtok dog at almindelig stemmerett for kvinner
skulde settes på arbeiderforeningenes arbeidsprogram. De
ivrigste talsmenn for å få også kvinnene med var de to social-
demokratiske førere, Holtermann Knudsen og Carl Jeppesen.
Det sier sig selv at socialdemokratene var sterkt imot kvinne-
stemmerett efter census, da den vilde utelukke de fleste av
arbeiderklassens kvinner. Men da forslaget om almindelig
kvinnestemmerett falt i 1907, opfordret allikevel socialistgrup-
pens fører i Stortinget, Holtermann Knudsen, sine meningsfeller
til å stemme på innskrenket stemmerett. Partiets kvinner hadde
erklært at de foretrakk stemmerett for velstilte fremfor slett
ingen stemmerett.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
