Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sider ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
155
Selv «Dagbladet» måtte innrømme at på dette felt hadde
høirefolk vært med: «Arbeidet for Kvindernes bedre Kaar staar
i en særegen Stilling, forsaavidt som endog enkelte Højremænd
her ikke er uvillige til at række en hjælpsom Haand. Det skal
med Tak erkjendes, at skjønt denne Sag er optaget af Mænd
tilhørende det rene Venstre, og skjønt det var den friske poli-
tiske Luftning, som har blæst her i de sidste Aar, der bragte
Kvindesagen Vind 1 Sejlene, saa har dog nogen Tilslutning fra
Højre ikke manglet.» («Dagbladet» nr. 8, 8. jan. 1885.)
Da saken var i god gjenge, torde partiet ikke her «bruge
sit Bremseværk med fuld Kraft».
I 1884 erklærte «De konservative Foreningers Centralstyre» i
valgprogrammet at man vilde søke å lette kvinnens adgang til
utdannelse og erhverv såvidt det lot sig gjøre uten å krenke
den stilling Skriften hadde anvist henne 1 familie og samfund.
(Se s. 97.)
Dette betyr imidlertid i disse strengt ortodokse tider en gan-
ske kraftig reservasjon. Om en radikal frigjørelse av hustruens
personlige stilling kunde det således ikke være tale. Mange
konservative og ikke minst kvinner syntes å være av denne op-
fatning at kvinnestemmeretten stred mot Guds ord og i alle til-
felle var «uforenelig med hendes Bevarelse for Hjemmet». («Dag-
bladet», nr. 317 A, 1884.) Kvinnen skulde jo være mannen
underdanig og måtte ikke med stemmeseddelen i hånd få an-
ledning til å overstemme ham. Biskop Heuch, som satt 1 høires
centralstyre 1 1884 og antagelig er den som har formet kvinne-
paragrafen 1 partiprogrammet, brukte i Stortinget i 1890 frem-
for alt skriftsteder som argumenter mot kvinnestemmeretten.
Men først og fremst var vel høires holdning overfor kvinne-
stemmeretten diktert av uvilje overfor radikale og plutselige
forandringer. Et konservativt parti har til opgave nøkternt og
forsiktig å prøve de nye idéer, å forhindre at umodne og far-
lige omstyrtningsplaner får fortrenge det gamle som er verdi-
fullt i et samfund.
Det var naturlig at konservativt innstilte mennesker kla-
rere hadde for øle de farer som en ytterliggående emansipasjon
er forbundet med. Man finner derfor hyppigere blandt høire-
folk enn hos de radikale den opfatning at en vesentlig forryk-
ning av kvinnens stilling vilde skade samfundets grunnpille,
hjemmet.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
