Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sider ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
120
sakskvinnene, som Garborg i kampens hete døpte dem, så ikke
som han den erotiske kjærlighet som en veldig livsmakt som
måtte og skulde komme til sin rett; derfor blev det bitter strid
mellem de to parter, som ellers stod skjønt enige om at kvinnen
måtte frigjøres og likestilles med mannen.
Som bekjent blir moraldebatter likesom diskusjoner om reli-
giøse materier ført med blind voldsomhet, og først eftertiden
pleier formå å se rettferdig til begge sider. Man skal ikke glemme
at de gamle kvinnesakskvinner — så sarte de enn kunde være —
var frisinnede nok til å bryte med det gamle fortielsessystem.
I en uhyre snerpet tid, en tid da en saklig artikkel om fødsels-
regulering (Oscar Jæger i «Socialdemokraten» februar 1886)
simpelthen blev beslaglagt, våget disse kvinner å tale ut om så
delikate emner. På bakgrunn av konservative folks hysteriske
redsel for ethvert åpent ord om seksuelle spørsmal blir deres
optreden i sedelighetssaken å regne for en bedrift. Flere av
kvinnesakskvinnene uttalte sin forundring over at man vel talte
at råttenskapen eksisterte, men ikke at man talte om den. Der-
for kunde de meget fordomsfritt likesom bohémen regne «Alber-
tine,» for en god og fortjenstfull bok.
Det var også dem som tok kvinnesaken i forsvar. Således
Lars Holst, som i «Dagbladet» i en karakteristisk diskusjon med
Garborg tok til orde for beherskelsesmoralen. Så sent som i
1891 kom han tilbake til dette og betonte at all kulturfremgang
krevde beherskelse av driftene. Man gjorde stort sett kvinne-
saken urett, når man beskyldte den for å stille naturstridige
krav til ungdommen. Det var tvert om dens fortjeneste at den
hadde minnet om at selvbeherskelse var nødvendig.
8. Prostitusjonen opheves. Rettferdigere rettsregler om den
ugifte mor og hennes barn.
Høsten 1887 kulminerte sedelighetsdiskusjonen og forstum-
met snart. Imidlertid hadde den båret frukter.
16. mai 1884 gav Justisdepartementet politimesteren i Oslo
pålegg om at bordellene skulde lukkes. Tallet på bordellene
var nok alt i tilbakegang. 1879 skal det i Oslo ha vært 8 av
dem med 49 skjøger. 16 prostituerte bodde privat. Enn videre
kjente politiet til at 605 andre kvinner drev usedelighet som
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
