Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sider ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
19
mer til at trænge hinanden og fuldstændiggjøre hinanden,»
skrev hun i «Dagbladet» 1870 (nr. 180). I og for sig er hennes
forfatterskap ikke av stor verdi; hennes artikler er uten fast
komposisjon, det er noe tilfeldig og spredt over dem; glimtvis
er det dog praktfulle ting.
Det skal heller ikke glemmes henne at hun innledet kampen
mot den ortodokse teologis sløvende makt over kvinnesinnet.
Det var en nødvendig oprydningskamp, som senere blev fort-
satt av Vilhelmine Ullmann, Kitty Kielland, Anna Rogstad
og flere.
Mer enn hennes skrifter har hennes personlighet virket. Hun
var en ildsjel. Hennes mot og uavhengighet, hennes brennende
rettferdighetssans og varme hjerte gjorde henne til et samlings-
merke for norsk kvinnesak.
Hun kunde bli vred over all den lumpenhet og råhet hun
møtte i sin fødeby, men hun blev aldri bitter. Det som bar henne
oppe, var hennes ukuelige optimisme; hun hørte gnyet av «frem-
tidens fortropper», de edle menn og stolte kvinner som skulde
bære den nye tid frem. Slik har også Johanne Dybwad frem-
stilt henne i Tante Ulrikke. Og først og sist hadde Aasta
Hansteen gjennem alle lidelser en fast Gudstro, som hjalp henne
over all motgang.
Camilla Collett og Aasta Hansteens hovedvirke faller i den
første periode i kvinnesakens historie, den som man med et
uttrykk fra socialismens historie har kalt den utopiske. Det er
karakteristisk at man i dette tidsrum ikke grep saken praktisk
an, man søkte ikke å opnå endringer i lovgivningen, dannet
ikke kamporganisasjoner, sendte ikke petisjoner til storting og
regjering, drev i det hele ikke politikk.
Det var en åndelig frigjørelse Camilla Collett og Aasta Han-
steen vilde fremme. De krevde plass for den kvinnelige følelse,
for de kvinnelige evner, respekt for kvinnen som personlighet.
For dem var sinnelaget hos kvinnen selv og opinionen i sam-
fundet det ene avgjørende. De reiste fordringen på intet mindre
enn en ny og verdigere opfatning av kvinnen og rettet sterke
angrep på samfundet for dets tilsidesettelse av kjønnet. I denne
kamp fikk de en ypperlig støtte i den diktning som steg frem
I tiden omkring det moderne gjennembrudd.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
