- Project Runeberg -  Norsk-fransk ordbok /
215

(1955) [MARC] Author: J. Jacobsen - Tema: Dictionaries, France
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - N - nyankommen ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

215 nyttårsgave
nyankommen
fralches (el. récentes); -e hansker gants frais;
hatt (moderne) chapeau nouveau, (annen)
nouveau c, (übrukt) c. neuf; -e poteter pommes
de terre nouvelles; -tt ord mot nouveau, néolog
isme m.; -tt stykke (teater) nouvelle piece,
nouveauté f.; prøve å innføre -e skikker tenter
des innovations; på (-tt) de nouveau, (sterkere)
de plus belle; han gav seg på -tt t. å le il a recom
mencé de rire, il a ri de plus belle; -ere ( = fra
den nyere tid) moderne; den -ere tid les temps
modernes; den -ere (tids) historie Fhistoire f.
moderne; av -ere datum de fralche date; -est
le plus nouveau, (senest) le dernier; den -este
tid notre temps; i den -este tid de nos jours;
den -este tids historie Phistoire contemporaine;
etter -este mote å la derinére mode. (noe)
-tt du nouveau; n. ganske -tt f haute
nouveauté; hva -tt? qu’y a-t-il de (el. quoi
de) nouveau? det -este -tt ce qu’il y a de plus
nouveau; det er -tt å se Dem c’est du fruit
nouveau de vous voir; der er intet -tt und.
sola rien de nouveau sous le soleil. ny s. nouvelle
lune; det er nous avons n. 1.; i og ne å
de rares intervalles, de loin en loin. ny- (i smss.,
om språk) moderne (f. eks. -fransk le francais
moderne); (i smss. m. landsnavn) le Nouveau-,
la Nouvelle- (f. eks. -Guinea la Nouvelle-Guinée).
ny|ankommen nouvellement arrivé; s. nouveau
venu (f. nouvelle venue).
nyans|e nuance f. -ere nuancer. -ering nuance
ment m.
nylanskaffelse acquisition f. -bakt (om brød)
tendre, frais; fg. de fralche date, F frais émoulu;
en student un frais émoulu du college, -bar
bert rase de frais; -brott essart m. -brygget
nouvellement brassé.
nylbygd s. colonie f. -bygd a. de construction
récente. -bygger colon m. -dannelse formation
nouvelle. -dannet de nouvelle formation.
nydelig I. a. charmant, (ogs. iron.) joli; (liten
og —) mignon (yndefull) gracieux; iron. det
var jo c’est (du) joli. 11. av. gentiment,
(mest iron.) joliment.
nylervervet récemment acquis. -fallen snø
neige récente. -fiken curieux. -fikenhet curio
sité f.-forlovet nouvellement fiancé; de -forlovede
les nouveaux fiancés. Nyfund|land Terre-Neuve
f. -landsbanken le bane de T.N. nyfundlender
habitant de T.-N.; (hund) terre-neuve m. nylfødt
nouveau-né (f. -née); føle seg (være) som
se sentir tout autre, renaltre. -gift nouvellement
marié; s. nouveau marié (kvinne) nouvelle
mariée; de -e les nouveaux mariés. ny|het
nouveauté; (etterretning) nouvelle f.; ha -ens
interesse avoir I’intérét de nouveauté. -hets
jeger fureteur m. de nouvelles. -hetskremmer
(ske) débiteur m. (-euse f.) de nouvelles.
nying feu m. allumé en plein air.
nykjernet nouveau battu.
nykke caprice m., fantaisie, lubie f.; fornemme
-r des fumées f. de grandeur; han får -r il prend
la mouche; sette -r i hodet på en mettre martel
en tete å q., (om følelse) entéter q.
ny|kokt nouvellement cuit. -laget nouvelle
ment fait, neuf. -laget frais. -land, -lende terre f.
neuve (nouvellement défrichée).
nylig I. a. récent. 11. av. (for) récemment,
derniérement, (nyss) tant6t, tout å Pheure
[ofte uttrykt v. pres. el. imperf. av venir med
de:] jeg har (hadde) gjort det je viens (venais)
de le faire; (hendt) récent, de fralche date.
ny|malt nouvellement peint. -melket frais
(trait).
nymfe (ogs. f & &) nymphe f.
ny|motens å la derniére mode, nouveau (ett. s.).
-måne nouvelle lune.
nynn|e fredonner. -ing fredonnement m.
ny|omvendt (ogs. s.) nouveau converti (f.
nouvelle convertie). -oppdaget récemment dé
couvert. -oppfunnet nouvellement inventé, de
nouvelle invention.
nype pomme f. d’églantier. -rose églantine f.
-torn (busk) églantier m.
nyplukket frais cueilli (f. fralche cueillie).
-pløyd nouvellement labouré.
nyre rein m.; -r (i kjøkkenspr.) rognons mpl.
-betennelse néphrite f. -grus gravelle f. -kolikk
colique f. des reins, -smerter douleurs rénales,
néphralgie f. -steik longe f. de veau. -stein f
pierre rénale; $$ néphrite f. -stykke rognon m.
-sykdom maladie f. des reins, -talg graisse f.
de rognons. -tilfelle affection f. néphrétique.
nys éternuement m. -e éternuer.
Nylseland la Nouvelle-Zélande. -selender Néo
-Zélandais(e) s.
nysgjerrig a. curieux (etter, ett. å de); (takt
løs) indiscret; gjøre en intriguer q. -het
curiosité (etter de); (taktløshet) indiscrétion f.
nysing éternuement m.
nylskummet nouvellement écrémé. -slaktet
nouvellement tué.
nyss, se nylig (II). nyss s.: få om avoir
vent de; gi en om avertir q. (sous main) de.
nyssnevnt qu’on vient de nommer.
ny|stekt nouvellement r6ti. -stivet frais em
pesé. -strøket nouvellement repassé. nysølv
ruolz, argenton m. nytt, se ny.
nyte jouir (n. de qc; en rettighet d’un
droit; hvilen du repos; ens forlegenhet de
I’embarras de q.); (finne behag i) gouter
(bordets gleder les plaisirs de la table), (m.
velbehag, som kjenner) savourer; (= drikke,
spise) prendre; (oppdragelse, undervisning, vel
gjerninger) recevoir; aktelse étre estimé;
stor aktelse jouir d’une grande estime;
hva ønsker De å —? que désirez-vous pren
dre? gleden i fulle drag boire la joie å pleine
coupe; (glede seg v.) livet jouir de la vie,
(dets fornøyelser) gouter les plaisirs de la vie,
F s’en donner; jeg har nytt meget godt i dette
hus on m’a fait beaucoup de bien dans cette
familie; godt av profiter de; godt av ens
omgang jouir de q.
nytelse (ogs. bruks-) jouissance f.; (av mat
og drikke) usage m. [bare om stadig —;
ellers uttrykkes v. verbene manger og boire];
av nattverden la réception de I’eucharistie;
-r jouissances fpl., (især sanselige) plaisirs mpl.;
overdreven av sterke drikker I’usage immo
déré des boissons fortes; ett. -n av denne kake
(vin) ble hun dårlig aprés avoir mange de ce
gåteau (bu de ce vin), elle s’est trouvée mal;
ha av (= finne behag i) retirer de la jouis
sance de; drikke m. boire avec délices. ny
telsesjrik délicieux. plein de délices. -syk
avide de jouissances (el. de plaisir). -syke désir
m. des jouissances.
nytte v. 1. (gagne) étre utile, servir (en å q.);
hva -r disse seire ham? ces victoires å quoi
lui servent-elles? hva -r det ham å å quoi lui
sert-il de (m. inf.); hva kan det —? å quoi
bon? (å klage se plaindre); det -r ikke (ingenting)
c’est inutile, cela ne sert å rien; det -r ikke
hva De så sier vous avez beau dire. 2. (benytte)
utiliser, mettre å profit. nytte s. utilité f.; (fordel)
avantage, profit m.; dra av tirer profit de,
profiter de; gjøre étre utile; det gjør samme
cela fait le méme effet; med utilement;
til hva —? å quoi bon? være (komme) n. t.
(god) étre (tres) utile å q.; være t. noen
étre bon å qc; dra seg n. til mettre qc. a
profit, profiter de qc; det er t. ingen c’est
inutile, cela ne sert å rien. nyttig a. utile (for, til
å), (fordelaktig) profitable, avantageux; gjøre
seg se rendre utile; det -e I’utile m.; forene
det -e det behagelige joindre I’utile å I’agré
able.
nyttår (el. nyår) nouvel an, nouvelle annee;(god
dag og) gledelig —I bonjour et bon an! ønske en
gledelig souhaiter la bonne année å q. nytt
års- (i smss., ofte) du jour de I’an. -aften la
veille du jour de I’an. -dag le jour de I’an. -gave

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sun Dec 10 19:50:18 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/nofr1955/0217.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free