- Project Runeberg -  Norsk-fransk ordbok /
143

(1955) [MARC] Author: J. Jacobsen - Tema: Dictionaries, France
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - I - ingensteds ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

innerst
143
ingensteds
beist, se Ingen (som helst), -steds (el. hen)
nulle part [med ne v. verbet 1. -ting, se intet.
det går som cela va comme sur des roulettes;
man er ikke konge for on n’est pas roi pour
rien. "
ingrediens ingrédient m.
inhabil inhabile; gjøre mhabihter. -itet m
habilité f. . . ... ,
inhuman inhumam. -itet mhumanité f.
initiall (lettre) initiale f. -tiv initiative f.;
ta -t prendre 11. ... .
injurie injure f. -prosess action f. en répara
tion d’injures. -re injurier, -sak cause f. en
matiére d’injures; anlegge en —mot en actionner
a. pour injures.
inkaminere en sak porter une aflaire devant
le tribunal. ,
inkass|ator encaisseur; (bud) garcon m. ae
inklinasjon (helling) inclinaison; (tilbøyelighet)
inclination f. inklinations|nål aiguille f. d incli
naison. -parti mariage m. d’inclination. -vinkel
angle m. d’inclinaison. inklinere (i dans) changer
de partenaire(s);
inklusive inclusivement.
inkognito incognito av. & m.; bevare sitt
garder l’i. ~ .
inkompeten|s incompétence f. -t incompétent;
erklære seg for se récuser.
inkonsekven|s inconséquence f. -t a. mconse
quent.
inkubasjonstid mcubation f.
inkurabel incurable. .
inkvirere interroger. inkvisisjon ]ur. mterroga
toire m.; -en (katolsk) I’inquisition f. -sjonsdom
stol (tribunal m. de) I’inquisition f. -tor (ka
tolsk) inquisiteur m. -torisk a. (katolsk) mquisi
torial; (om blikket o. 1.) inquisiteur.
inn (uttrykkes ikke særlig; mnbefattes mest
i verbets el. preposisjonens bet. gjennom
vinduet par la fenétre; i (jusque) dans;
under sous; (like før) vers, un peu avant;
komme (kjøre, ri, seile) entrer (en voiture,
å cheval, en bateau); løpe (komme løpende)
entrer en courant; han vil il veut entrer;
se gi, gå, slå, ta (inn), -ad I. av. vers le (el. en)
dedans; en dedans. 11. pp. par. -adbøyd infléchi
(en dedans); -adgående rentrant. -adtil au
dedans. -advendt tourné en dedans; fg. retire
en soi-méme. -advendthet fg. humeur con
templative. -anke en sak appeler d’un jugement
(for å), -anking appel m. (av en sak d’un juge
ment). -arbeide faire entrer, enfoncer; en
forretning établir solidement une maison. -bakt
entré dans la påte (par la cuisson); -bakt eple
chausson m. -befatte renfermer, comprendre,
contenir, impliquer; (derunder) —t y compris.
-begrep somme, totalité f., ensemble m.; et
av skjønnhet tout ce qu’il y a de plus beau;
-beretning rapport m.; gjøre om faire (son) r.
de. -berette rapporter, -betale payer; -te aktler
actions libérées. -betaling versement m. -bille
en n. faire accroire qc. å q.; det kan De
bønder! å d’autres! il ne faut pas nous la faire;
seg n. s’imaginer qc; (være innbilsk) sen
faire croire; det -r De Dem bare vous avez reve
cela; _ seg n. s’imaginer qc. -bilning imagma
tion; (falsk forestilling) illusion, fiction, (sanse
bedrag) hallucination f.; ren pure vision;
i -en en imagination; leve i -en vivre dans
I’imagination; filosof i egen prétendu pnilo
sophe. -bilningskraft imagination f.; menneske
m. en livlig homme m. d’i. -bilsk a. présomp
tueux, suffisant; narr fat m. -bilskhet pré
somption, vanité f. -bilt a. imaginaire. -binde
(bøker) relier; -binding reliure f.; -blande se
blande (seg 1 alt, i andres saker), -blanding
(sml. -blande) immixtion; ingérence), interven
tion f. -blikk coup m. d*æil (i jeté dans); åpne
en et i permettre å q. un coup d æil dans.
-blåse souffler; fg. inspirer, -bo mobiher m.,
meubles mpl. -bringe (penger, fordel) rapporter;
det har innbrakt ham . . . cela lui a valu;
(i et bo) apporter (en mariage); -bringende a.
profitable, lucratif; meget -bringende d un grand
rapport; være -bringende rendre (du benefice).
-brudd entrée (de force el. avec effraction);
gjore entrer de force; gjore i et hus forcer
une maison. -bruddstyv cambrioleur m. -brudds
tvveri vol m. avec effraction. -by inviter (til,
til å å; t. middag a diner; t aftens a souper;
t. bryllup å la noce); (t. mote) convoquer.
-bydelse invitation; (skriftlig t. et møte) (lettre
de) convocation f. -bydelseskort (lettre d )invita:
tion f. -bydelsesskrift programme, (t. årsfest i
en skole) paImarés m. -bydende a engageant,
attrayant; (om mat) appétissant. -byder celui
qui invite (til å), inviteur m. (til de), -bygger
habitant m. -bygnertall nombre m. d habitants.
-byrdes I. a. mutuel; forhold réciprocité f.
11. av. mutuellement, entre eux (el. elles).
-bøying pliage (en dedans); (fold) reph m. inn
dele diviser (i kapitler en el. par chapitres) ;
(klassevis) classer, classifier; sin tid fornuftig
bien regler son temps, -deling division f.; (i
klasser) classement m., classification f. -demme
endiguer. -demning endiguement m. -dra (I. eks.
mynt) retirer; (embete, pensjon) suppnmer; (kon
fiskere) confisquer; -dra en i n. impliquer q. dans
qc. -dragelse (opphevelse) suppression f.; (av
mynt) retrait m.; (konfiskering) confiscation f.
-drive, se drive (inn) (skatter) percevoir; en
fordring recouver une dette. -driv(n)ing (av
skatter) perception f.; (av fordring) encaissement,
recouvrement m. -drypping instillation f.
inne dedans, au (el. en) dedans, å 1 intérieur;
(i huset) å la maison; og ute å 1 intérieuret a
I’extérieur; bli rester å la maison; ha —.ligge
el sitte med avoir en sa possession; X (noiae
besatt) occuper; (kunnskap) posséder; holde —,
se holde (I. og III.); holde seg garder la cham
bre; sitte meget étre casanier; fra (pp.)
de (dedans) [sml. innefra]; i dans (1 mtérieur
de); dypt (helt, langt) i au fond de, au (beau)
milieu de; være - i (fg.), se (være) hjemme (i)
innelbrenne, se brenne 111. (inne), -fra av. du
(el. de) dedans [sml. inne (fra)]]. -fryse, se fryse 2
(inne). inne|haver propriétaire; (av embete) titu
laire; (av veksel) porteur m. -holde contenir,
renfermer; (holde tilbake) retenir (1 lønnen sur
les gages). innejente bonne, chambriére f.
-klemme serrer; sitte altfor inneklemt étre trop
serré; se brokk, -lukke, se lukke (inne), -lukke s.
enclos m. , . -,
innen I. pp. 1. (sted; =-for) au dedans de,
dans- se ( —) dør(e). 2. (tid) avant; (= tor
løpet’ av) dans (I’espace de); kort tid sous
peu. 11. kj. avant que (m. konj.); (m. samme
subj. som i hovedsetningen) avant de (m. tal.).
111. av. å Tintérieur; -for (pp.), se I 1. Hgée -for
(høre til) rentrer dans; i (pp.) dans 1 intérieur
de; om, på (pp.) du coté mtérieur de.
innenlat: lese lire. -atlesning lecture f. -bords
å bord. -bys I. av. dans la ville. 11. a. de la ville,
-bys folk gens domiciliés dans la ville, -dørs å la
maison. -for av. au dedans [sml. innen (for)],
tre entrer. -fra av. du (el. de) dedans. -i av.
au dedans, intérieurement [sml. innen 111 (i)J.
-lands dans son propre pays. -landsk du pays,
indigéne; (om handel) inténeur. -om av. au (el.
par) dedans [sml. innen 111. (om)] -på av. du
cW intérieur [sml. innen 111. (på)] -***.«>
-landsk, -rlksminister ministre m. de 1 Intérieur.
-riksministerium ministére m. de 1 Intérieur.
-skjærs dans les golfes et anses. -skjærsseilas
’ partie intérieure. -Hate (sur)face
intérieure. -havn bassin intérieur (d un port).
’ -kant bord intérieur. -lomme poche f. intérieure.
. -lår partie intérieure de la cuisse. -red rade close.
, -side c6té m. intérieur; (av hanske) empaumure I.
innerst I. a. intime, le plus profond; (hemmeligst)

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sun Dec 10 19:50:18 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/nofr1955/0145.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free