- Project Runeberg -  Norsk-fransk ordbok /
75

(1955) [MARC] Author: J. Jacobsen - Tema: Dictionaries, France
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - F - filet ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

filet 75 fire
filharmonisk philharmonique.
filhugger tailleur m. de limes.
filial succursale f.
filigranlarbeid filigrane m.
filing limage m.
filipens bourgeon m.; full av -er bourgeonné.
filipi|ne: spille faire une philippine. Filippi
nene les iles f. Philippines.
filister Philistin; fg. philistin m. -aktig, se
filistros. -1 habitudes fpl. de petit bourgeois,
philistinisme m. filistros banal, borne, prudhom
mesque.
filklo étau m. å main.
fille haillon m., guenille f. -fant gueusard,
gredin m. -gamp haridelle f. -greier guenilles
fpl. -t déguenillé.
film pellicule f.; film m. (cinématographique)
filme, spille inn en f. tourner un f. filmdrama
drama f. å Pécran. skuespiller(inne) acteur,
-trice de cinéma.
filolog philologue m. - philologie f. -isk a.
philologique.
filosof philosophe m. -ere philospher (over
sur), -i philosophie f. -isk philosophique (av.
-ment); høre -e forelesninger faire son cours
de philosophie; se fakultet.
filspon limaille f.
filt feutre m. -aktig feutré. -e feutrer.
filter filtre m.
filtlhatt (chapeau de) feutre m. -lue bonnet
m. de feutre. -måker feutrier m. -ing feutrage m.
filtre (sammen) (em)brouiller, entortiller; seg
sammen s’enchevétrer.
filtrerlapparat filtre m. -e filtrer, -ing filtra
tion f. -papir papier m. å filtrer, -pose sac m.
å filtrer.
filtjsåle semelle f. de feutre. -sko soulier m.
de f. -teppe tapis m. feutre.
filur fripon(ne) s. -eri friponnerie f.
fimre vibrer, -hår, -tråd cil m.
fin fin; (smakfull); flott) elegant; (lekker;
sart; fintfølende) délicat; (skarpsindig, spiss
findig) subtil; (fornem) distingué; (passende
comme il faut, de bon ton; det er ikke riktig -t
cela n’est pas gentil; hentydning allusion
ingénieuse; hørsel, -t øre ouie (el. oreille)
fine (el. subtile); iakttager excellent observa
teur; -e manerer, -t vesen maniéres distinguées.
finale finale m.
finansjbudsjett budget m. (de I’État). -departe
ment, se -ministerium, -er finances fpl. -iell
financier. -lov loi f. des finances; (årlig) budget
m. -lovforslag projet m. de budget. -mann finan
cier m. -ministerium ministére m. des finances
ansatt i -et employé aux finances. -politikk
Eolitique financiére. -utvalg commission f. du
udget. -vitenskap science f. des finances.
-vesen (affaires des) finances fpl. -år année f.
financiére, exercise m.
fine v. seg se faire beau.
fine s. «T fin f.
finer|e plaquer. -er plaqueur m. -ing placage m.
finfolelse délicatesse f.
fing|er doigt m. (de la main); lang-en le d.
du milieu; Mlle- le petit d.; -rene av fatet 6te(z)
les doigts de lå; få over -rene avoir sur les
doigts; få -rer i attraper; gi (smekke) en over
-rene donner sur les doigts å q.; ha lange -rer
(fg.) avoir les mains crochues; kunne n. på
-rene savoir qc. sur le bout du doigt; ikke
legge -rene imellom ne pas y aller de main
morte; se igjennom -rer (med n.) fermer les
yeux (sur qc), (med en) étre indulgent (pour q.);
se en p. -rene surveiller q. (de tres pres), finger
avtrykk empreintes fpl. digitales.-bredd travers m
de doigt; en fra å deux doigts de. -bøl 1. (et)
dé m. å coudre; et vin un doigt vin. 2. $
(en) digitale f.
fingere feindre, simuler; -t veksel lettre de
change slmulée; -t verdi valeur fictive.
fingerjferdig, se -nem. -ferdighet dextérité f.;
ha stor J avoir de bons doigts; (om tasken
spiller, tyv) avoir la main subtile, -kløe dé
mangeaison f. aux doigts. -kyss baiser m.
qu’on envoie (å q.). -ledd articulation f. du
doigt. -nem habile des mains. -pek indication f.,
signe m. -ring anneau m., (m. innfatning) bague f.
• -setning J doigté m. -spiss bout m. du doigt;
(pariser) til -ene (parisien) jusqu’aux ongles.
-språk langage m. des doigts. -tupp, se -spiss,
-tykk de Fépaisseur du doigt. -øvelse exercice
m. pour le doigté. fingre tåter, patiner, fingret
dactylé; # digité.
finhet (sml. fin) finesse; élégance; délicatesse;
subtilité; distinction f.; (taktfullhet) tact,
savoir-vivre m.; (vekts, instrumenters o. 1.)
sensibilité f.; (mynts) titre m.
finkam peigne m. fin.
finke & pinson m. finkel fenouillette f. finke
nett & bastingage(s) m(pl.).
finker (rett) hachis m., rogatons mpl.
finkjensle, se finfolelse.
finkornet å grains fins.
finn Finnois; Lapon m.
finne (svømme-) nageoire f.
finne (i ansiktet) bourgeon m.
finne, se finnlending.
finne trouver; (synes, mene; ogs.) penser;
igjen retrouver; se behag osv.; den ukjente
dégager I’inconnue; jeg -r at han har litt
feber je lui trouve un peu de fievre; retten
-r at le tribunal est ime que; en vakker trouver
q. beau; en skyldig reconnaltre q. coupable;
n. passende trouver qc. convenable; det
passende ( for godt) å (m. inf.) trouver bon
(el. convenable) de; hvis De -r for godt si bon
vous semble; som han -r for godt comme bon
lui semble; fram mettre au jour, (f. veien)
trouver le chemin; hjem trouver le chemin
de la maison; inn trouver Pentrée; på
inventer; p. å (m. inf.) s’aviser de; det er
godt funnet på c’est d’une belle invention;
ut trouver la sortie; ut av (fg.) venir
å bout de, comprendre; ikke kunne ut av ne
rien comprendre å; tilbake retrouver le chemin
(til de); -s se trouver; det -s il y a; seg se
trouver (alene seul); (= føle seg) se sentir;
seg i se resigner å, prendre son parti de;
seg (tålmodig) i n. prendre qc. en patience;
ikke kunne seg i ne (pas) pouvoir souffrir.
-(r)lønn récompense f. (au trouveur). -r trouveur
m. -sted endroit m. de la trouvaille.
finnet I. (i ansiktet) bourgeonné. 11. $ pinne.
finnhval baleinoptére, rorqual m.
finnkjerring Laponne f.
Finn|land la Finlande. f-landsk finlandais.
-lapp Ugorien; Lapon m. -lending Finlandais
m. -marken le Finmarck.
finsk finnois; Den -e bukt le golfe de Finlande.
finstøtt égrugé. fintbygd fin.
finte (i fektekunst) feinte; (skose) brocard m.;
gi en -r lancer des brocards å q.
fintfølende (menneske) délicat a. & m.
fiol I. violette f. -blå, -ett violet, violacé.
fiolin violon m.; spille første faire la partie
de premier v., fg. donner le ton; -bue archet m.
-bygger facteur m. de violons; -hals manche m.
de v.; -ist(inne) violiniste s.; -kasse (-skole;
-spiller) bolte f. (méthode f.; joueur m.) de violon;
-stol chevalet m.; -virtuos violiniste s. virtuose.
fiolonsell violoncelle m.; -ist(inne) violoncelliste s.
fiolrot racine f. d’iris (el. de violette).
fipp 1. (spiss) bout m., pointe f. 2. = -skjegg
barbe en pointe, (bare p. underleppen) mouche f.
firiben lézard m. -bent (dyr) qnadrupéde
a. & m.; (om møbel) å quatre pieds. -delt panagé
en quatre. -dobbelt quadruple; legge plier
en quatre. -doble quadrupler.
fire (tallord) quatre; gå (krype) p. alle
marcher (se tralner) å quatre pattes; kjøre m.
aller å quatre chevaux. fire (i spill) quatre m.
filet filet m.

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sun Dec 10 19:50:18 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/nofr1955/0077.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free