Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
den svake, trolske lyden, der må tiuren sitte i et tre
på den andre siden myra. Spillet går støtt.
Vi kommer nærmere og nærmere; alle nerver og
muskler spent, øyet suger seg inn i mørket foran.
Men hvor er den? Uråd å se mot den svarte skogen.
Rett unner månen står en ensom, liten furu
i myr-kanten. Jeg skimter en stor svart klump nede
ved stammen — kan det være den? Nei, den rører
seg ikke. Jo! der var det sannelig noe som leet seg.
Ved neste klunk ble børsa løftet og rettet inn; så
klunken deretter: et langt lysglimt ut i mørket, og
en smell. — Det gir et blask, og et tungt dunk i myra.
Johan springer til, og letter den opp — det er en stor
fugl.
Vi blir stående still. Det er blitt temmelig mørkt;
men enda er det tid. Vi hadde hørt en annen tiur
spille et stykke unna, mens vi sprang på denne. Vi
lyer; men nå er det helt stilt — den er vel skremt av
skuddet. Vi drar opp over åsen igjen, og lyer etter
den første. Der knepper den, men ikke vil den spille
nå heller. Noen knepp gang etter gang, men spill
blir det ikke til. Så stilner det helt. — Også tiuren
roer seg på natt-kvisten. Da er det vel tid for oss med,
og vi drar videre.
Enda var det et godt stykke til Nordmyrene, hvor
vi skulle på morgen-spillet; først urer og våte myrer;
så over en styggedal, en bekk mellom bratte
bergvegger. Opp en høy, bratt ås måtte vi klyve,
stykkomtil på fire.
156
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
