Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
skjærer dypt, det stiger som eim opp fra dem, — der
nede bor menneskene.
Men blåere og blåere blir åsene utover, og ytterst
ute snøfjellene, djerve og friskt lysende i solskinnet.
Øyet stryker fritt til alle kanter, — ingenting som
stenger. Langt borte i sør Gausta høy og ensom.
Det der i nordøst må være Rondane, blå og disige,
og lenger nord, er det kanskje Snøhetta? Så hele
Jotunheimen vill og mektig, med Nautgardstinn på
vakt ytterst mot øst, så Kalvåhøgda og Torfinns-tinnene
med fonner og breer. Lenger fram strekker
Hemse-dals-fjellene seg helt vestover mot Voss. Så Skarvet,
bred og sikker, det er som intet kunne rokke dets ro,
trygt bærer det fonnene på sin rygg. Men lengst
i vest ligger Jøkulen med sin svære bre, som et eneste
uplettet laken har den skjult alt mørkt unner seg.
Hvit og skinnende — det er som en hilsen fra
snø-lannene der nordpå. Hvor den er fin nå i solglitret!
Så den gjør godt slik en dag i fjellet; friske
inntrykk stryker gjennom sinnet, og soper alt det stengte
ut, gjør deg fri . . .
Der står hunnen! Snart flakser hvite rype-vinger
bortover det brune teppet.
Kveilen.
På setra igjen. Kuene er ikke kommet hjem
ennå. Fire hester og et føll går og beiter på vollen,
noen geiter klyver i fjellhammeren over setra, og
sliter i grastustene oppetter berg-veggen; det klikker
litt i en bjelle; av og til breker et spett geite-mål.
76
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
