Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Så hadde den ene kofferten med all fjell-nisten
min gått i lann ved Olberg, og jeg drev og telefonerte
i flere timer på Gulsvik brygge uten å få greie på det,
og satte hele jernbane-vesenet i bevegelse. Imens
satt den snille Moltke Moe ved veien med en kasse
som bord, og skrev på et innlegg han hadde lovt en
mann, men ikke fått ferdig før han reiste — nå
måtte det gjøres.
Endelig også det i orden, og vi dro opp gjennom
Hallingdal. Men så kjørte jeg over min fugle-hunn
Laila, hun skrek noe ganske forferdelig, så jeg tenkte
at nå var da den jakt-turen ødelagt; men ikke noe
ben var brukket. Jeg tok henne opp i kjerra, snart
var hun like god igjen.
Så møtte vi flere store ku-drifter, og den andre
hunnen, Jompa, en liten «waterspaniel», tok til skogs.
Vi måtte holle stor jakt på den, til vi langt om lenge
fikk fanget den inn igjen. Den var rent vettskremt
av så mange kuer på én gang, som den aldri hadde
sett.
Endelig nådde vi Avestrud om kveilen; men her
oppdaget Moltke, at han måtte skrive andragende
til stortinget om stipendium til L., for å få det av sted
med første posten.
Så likt ham! Alltid og alt for andre, ingenting
for seg selv. Sliten etter den lange uvante dagen
og reisen, og likevel uslitelig i sin godhet for andre,
satt han og skrev til klokka halv ett om natten, mens
en mann sto utenfor og ventet, for å gå med brevet
56
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
