Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Premie-skirenn i Husebybakken den 4. februar?
Var det mulig? Skulle det virkelig fins ski-føre
noensteds i Norges lann?
Ski og ski-føre var vel det som for et øyeblikk
siden var fjernest fra mine tanker. — Nå tok det
med uimotståelig makt: Granskogen sto der
lokkende hvit unner snøen, bygdene, med liene, åsene,
og fjellene, lå der blanke og hvite, og glitret i
solskinnet. Så friskt og lett i den klingende vinterkulle . . .
Søndagen kom med enda mer storm og regn.
Neste morgen tidlig skulle jeg til havs på
bunn-skraping. Men tankene ga ikke fred, jeg måtte ha
tak i de siste dagers aviser for å se på
vær-telegram-mene: Nei, det var varme-grader over hele lannet,
det kunne ikke være ski-føre noensteds. Jeg fikk
heller reise på denne turen ut i vassbløyta.
Men ut på ettermiddagen hjalp det ikke lenger:
av sted måtte jeg, og dro opp i Kalfaret til museets
overhode, gamle dr. Danielsen. Som alltid var han
forståelsesfull, og reiselov fikk jeg. — Så ordne alt
for fraværet, og så med toget neste morgen kl. 6%.
Alle fornuftige venner mente selvsagt det var
uvett å ville over fjellet på den tid, og rystet på hodet;
–men ungdom og galskap . . .
Endelig satt en da i kupéen, og det bar oppover
mot Voss, mens regnet trommet på vogntaket. Jo-ho,
vakkert ski-vær; men det ble vel bedre når en kom
høyere. Gjennom tunneller og skjæringer, og med
stupet unner, for det fram langs disse trange fjordene.
6
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
