- Project Runeberg -  Norske Digtere. En Anthologi med Biografier og Portrætter af norske Digtere fra Petter Dass til vore Dage /
536

(1886) [MARC] Author: Nordahl Rolfsen With: Henrik Jæger
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sider ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

det det nu for Tobias lange svarte
Vin-teren udover!

Der maatte vel blive en Raad, derom
tvilte han ikke.

Men igaar var der ikke kommet
saameget som Livet af Fisk paa
Li-nerne udenfor Kjeodden, og saa havde
de levet af at rore ud noget Mel og
Salt i Gryden og de Par Skvanter
Gjede-melk til de tre mindste.

Han laa i Oversengen, der stod fast
i Vaeggen, med en liden treaarig urolig
svartöjet Pige i Armen . . . Det, han
grublede paa om Natten, var, at han
havde otte Bom stuvede omkring under
alskens Skindfelder og Overkla:der rundt
om i Stuen oppe og nede fra paa
Lös-bordene under Spajrreloftet til bag
Skorstensmuren — ogKonen klein med
Die-barnet ved Brystet!

Den lille strakte sig despotisk med
Ryggen opover hans Bryst; men, naar
hun nu vaagnede engang ud paa
Morgenen . . . naar hele Flokken vaagnede,
og der blev Spörgsmaal efter Mad, —
fra Martha Malvina Stakkar, som laa
der og halvt i Drömme byssede den
mindste, til alle de store, — ja, hvad
var der saa at gjore?

Glöderne henne i Skorstenen lyste
sva-gere og svagere hen paa Blikkoppen,
som stod der med den sidste
Melke-skvaet til Barnet, og sluknede tilslut, saa
det blev kulmörkt i Stuen. Men han
horte alle Aandedragene, kjendte, lnis
det var, og hvem der stonnede eller
snakkede i Sovne.

Han havde flere Gange för fundet
ud, at det netop var i saadanne stille
Nattestunder mellem alle de Aandedrag,
at han havde som lettest for at finde
paa noget, naar det saadan faldt til,
at det stod paa Haarkniben og
Hreg-ten for ham. Men inat var det, som
han havde rigtig ondt for det! De vante
Udveje var alle saa nylig udnyttede, og
han tog sig ligesom den ene Gang efter
den anden i at give det op og se sig
roende indover til Klokkeren for at bede
om en liden Haandsnekning af Fattig-

kas–dog nej did, — saalangt

var det nu vel ikke kommet endda!

Havde bare ikke I.inefisket saa med
ét stoppet! . . .

Hvergang Kogefisken slog fejl, var
det altid paa Livet for Maden, helt
siden de mistede Koen ivaares.

De havde holdt Livet i den lasngst
mulig udover med Tang og Tarre, og
tilslut havde den melket det rene skjaere
Sjö vand og Blod. Saa var den styrtet
en Nat netop, som de havde gi’t den
tilkvaelds et Traug Rugmel, saa haardt
det var at afse. Det var et Maal Mad
for hele Familjen, og der var ingen
Albulrengde igjen til Bunden i
Melton-den dengang heller! Og da de saa
bag-efter trenkte at nytte Indmaden og
an-det og srelge Storstegene i Byen, var
alting bare Ben og blanke blaa Sener
og Kjodet hart som Trae, saa det ikke
var andet end Huden igjen til at faa
Penge for; — men saa var det jo et
Herreliv paa Kjödmad og Sod saalrenge
det stod paa, — de otte Munde og
desuden Martha Malvina!

Hans Tanke begyndte at se en blank
messingholket Tollekniv i Luften; den
svandt og kom igjen, svaevende som et
farligt Staal over et Hoved, som snorkede
sodeligt med Kinden oppe i den varme
Aske. Det var Mathias, Grisen . . .

Den var nu et halvt Aar gammel og
hele Stuens Glaede. Kjaelen og kjendt
med hver en af Börnene som sin egen Bror
eller Soster lob den der kullet og sort
og trykkede mellem dem. At slagte
den nu vilde vjere tungt! Foret med
Fisk og ingenting andet, som den var
fra sin förste Stund af, blev det bare
Fiskeflaesket! . . .

Den öjeblikkelige Fare veg fra den
sorglöst snorkende Mathias’s Hoved.

Han laa og trenkte og trenkte. Det
nyttede ikke at mönstre sine Ejendele:
det, som blot var nogenlunde salgbart,
var exekveret hver Pille!

Han lagde den lille Pige varsomt
hen i Skindfelden, steg sagte ned af
Sengen og keg ud af Ruden. Det var
begsvarte Vinternatten, som laa ind paa
Stuen tret som en Mur! Saa sagde en
af Gutterne, soni formodentlig havde
ligget vaagen, ganske sagte:

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sun Dec 10 18:16:37 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/ndrolfsen/0594.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free