Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - I verdenskrigens spor - «Et bedradd folk»
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
FRIDTJOF NANSENS SAGA
bli den praktiske levendegjørelse av broderfølelsen — fredens sam*
arbeide mellem folkene — selve Europas utenrikspolitik.» 1
Han var ikke politiker, har politikere sagt. Men intet ønske er
mere opriktig og mere berettiget enn at verdens politiske førere
måtte ligne ham mere enn de i almindelighet gjør.
Reisen gjennem Armenia fortsattes i det samme år gjennem
Kaukasus. Den reisen skildrer han i boken: «Gjennem Kau*
kasus til Volga,» (utkom 1929).
En hensikt med reisen var å undersøke om der i Kaukasus var
ledig land for armeniere.
Et lyspunkt i hans skuffelsesrike arbeide for armenierne oplevet
han kort før sin død, da han kunde undertegne en overenskomst om
anbringelse av 12 000 flyktninger i Kaukasus.
Fra «Gjennem Armenia»:
Kommisjonens biler stanset ved en bomullsmark hvor en del
kvinner gikk og luket. Nansen vilde se på arbeidet og gikk hen til
dem. «Da hendte noget merkelig.» En ung vakker kone rettet sig
op og kom mot ham, og rakte ham, med et alvorlig ansikt, en liten
bomullsplante. Så vendte hun, uten å se sig om, rolig tilbake, buk*
ket sig ned og luket videre uten å se op igjen. Det var en vel*
komsthilsen efter landets skikk. — Nansen gjemte de små blyge
bladene.
Og de armenske kvinner gjemte minnet om den høie lyse nor*
diske mann som var kommet for å se Armenia og et «bedradd folk».
1 Fra Nansens foredrag i Kjøbenhavn, desember 1924.
292
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
